Hvordan ser 1900-tallet ut?

Dette virker forvirrende. Men hvis vi tenker på den kronologiske tiden som måles i år og århundrer og samtidig tenker på den tiden kulturelle uttrykk tar for å bli dannet, utvikles, brukes og forlates, vil ikke disse to tidsforløpene overlappe helt. Noen av 1900-tallets gjenstandsgrupper startet sine utviklingsserier en gang på 1800-tallet og noen vedvarer ennå. Noen serier eller sekvenser strekker seg over mange årtier, andre over kortere tidsrom. For et museum for både kulturhistorie og kunsthistorie, er dette spørsmål som må tas på alvor når vi skal velge ut, presentere og formidle ting, enten det er lamper, skrivebord, pyntegjenstander, keramikkskulpturer, tekstilmønstre, drakter, sko – eller malerier.Den nye faste utstilling av gjenstander som vi har kalt Gjenstander for det moderne livet handler om akkurat dette. Den er en fortsettelse av utstillingene i Nøstetangenrommet som viser utsøkt kunstindustri fra 1700-tallet, Glimmer og gavn som viser flotte gjenstander fra borgerlige 1800-tallshjem, og utstillingen Gjenstander for livet som både viser kirkerommets gjenstander og byinteriører, og sistnevnte har hovedvekt på buskerudbygdenes fargerike folkekunst, gjenstander som preget bondesamfunnets liv til bruk og til pryd. Ved å gå igjennom disse kulturhistoriske utstillingene ved Drammens Museum ser vi jo at skiftende tider ser forskjellige ut. Formene forandrer seg og danner det kunsthistorikeren George Kubler kalte The Shape of Time, tittelen på en viktig bok som kom i 1962. Det som er spesielt viktig å forsøke og få frem i en utstilling med gjenstander for det moderne livet er at den moderne gjenstandsutformingen, produksjonen, omsetningen og spredningen, skiller seg ganske kraftig fra tidligere tiders gjenstandsproduksjon. Begynnelsen av den moderne tidens kulturhistorie sammenfaller stort sett med den største endringen i menneskenes livsform på lange, lange tider. Det vi gjerne kaller det store hamskifte, da jordbrukssamfunnet på landsbygda styrt av årstidenes sykliske tid og storfamiliens sammenbindende rolle, ble endret ved utviklingen av industrisamfunnet, med oppløsning av gamle livsformer. En lineær, progressiv tidsforståelse fulgte, der arbeid ble målt i tidsenheter av arbeidstid mot salgbar produksjonsenhet, et forhold som dannet grunnlaget for lønnsfastsettelse og beregnet profitt. Man så på livet som noe som skulle utvikles og gjøre fremskritt, og folk flyttet til byene for å finne lønnsarbeid. Slekten ble erstattet med kjernefamilien eller et liv som enslig, og gården og husmannsplassen ble byttet ut med leilighet og hybel. De moderne eneboligene ble laboratorier der den nye formfølelsens livsstil ble prøvd ut. Derfor rommer også den moderne gjenstandskulturen kostbare luksusprodukter, parallelt med rimelige masseproduserte ting. Denne endringen ble både muliggjort og påskyndet av teknologiske fremskritt og en stadig mer effektiv organisering av arbeidet. Gjenstander som fulgte slektene ble erstattet av varer som ble kjøpt, brukt og kastet når de gikk i stykker eller gikk av moten. Ting ble «konsumert». Det å bytte ut «salongen» og å «modernisere» hjemmet, er typiske fenomener i 1900-tallets bruk og opplevelse av tingene. Etter at man for alvor startet med industriell massefremstilling av rimelige, enkle og elegante gjenstander, ble også fenomenet replikker og kopier utbredt. Samtidig ble 1900-tallets gjenstandshistorie et internasjonalt fenomen; ting skulle kunne brukes overalt, og idéer og former ble spredd over hele den vestlige verden. 1900-tallet var preget av en avstandtagen til provinsialisme og snever nasjonalisme, og Norge ble etter nasjonalromantikken, igjen en del av en større tingverden. Det var en så voldsom økning i antall gjenstander som ble designet og produsert utover på 1900-tallet at vi er vitne til en eksponentiell økning i antall ting. Økning i antall ting og press på produksjonspris kunne skape simple og dårlig holdbare varer, og det gjør at utvalget av representative ting blir krevende. George Kubler skiller mellom primære gjenstander og replikker. F.eks. vil håndverkerstilen innen Art & Craftsbevegelsen være eksempler på sene utgaver av en tradisjonell sekvens ved å opprettholde en høy standard for gode, fremdeles håndlagede gjenstander, mens Bauhaus-stilens serieproduserte møbler med forkrommede, bøyde metallrør i samspill med tekstil, gummi, lær og tynne treplater viser primærobjekter som startet hele den internasjonale designbevegelsen i dens mest radikale form. Utstillingen er derfor bygget opp rundt noen designikoner, sent eller tidlig i sekvensen, som når de oppleves i rekkefølge vil kunne vise en presis og svært forenklet gang gjennom 1900-tallets gjenstandshistorie.

Gjenstander for det moderne livet åpnet  torsdag 19. oktober 2017.

Åsmund Thorkildsen

Museumsdirektør