Forskning på museet

Hjem / Museet / Forskning på museet

Drammens Museums samlinger av gjenstander, kunstverker, historiske bygninger og gårdsanlegg dekker de fleste aspekter av norsk kulturarv. Museet har en stor fotosamling, et kulturhistorisk arkiv og et stort fagbibliotek.

Drammens Museum er en vitenskapelig stiftelse. Det stiller krav til at vi har en stab med vitenskapelig kompetanse og at alt vårt arbeid er forskningsbasert og i prinsippet etterprøvbart. Når kulturdepartementet i sitt statlige tildelingsbrev til museene krever at de ikke bare skal jobbe med forvaltning, formidling og fornying, men også med forskning, er det et krav som vi i museet tar imot med takk. Det er slik vi driver og det er slik vi vil drive. Men hva er forskning og hva er hensikten med den? Og er det noen forskjell på forskjellige typer forskning?

Hensikten med forskning er å sikre ny kunnskap. Den drives av nysgjerrighet og fremskaffes gjennom etablerte forskningsmetoder, bruk av relevant teori og gjeldende og kritisk fornyet begrepsapparat. Og det er forskjell på grunnforskning, oppdragsforskning, naturvitenskapelig forskning og humanistisk forskning. Museenes forskning faller inn under humanistiske forskning, og er i prinsippet lik den forskning som skjer ved universitetenes institutter for kunsthistorie når det gjelder metodekrav og krav til prinsipiell etterprøvbarhet. På det mest seriøse (grundige, arbeidskrevende) plan blir forskningsresultater fagfellevurdert og bearbeidet før de går i trykken.

Men hva med den «frie forskningen»? Fri forskning betyr ikke at forskeren kan gjøre som hun vil. Det ligger alltid premisser bak forskningen, også den som vi kaller grunnforskning der finansiering skjer med tanke på senere nytte og bruk. Og klimaforskningen blir finansiert som oppdragsforskning utfra forventningen om at den skal påvise at det skjer dramatiske menneskeskapte klimaendringer. Ved universitetene vil kravene til pensum, forelesningstemaer og selve fagets empiri, være bestemmende. I museene må vi kunne stille lignende krav, nemlig at forskningen skjer utfra den portefølje museet og museumsnettverkene har, både gjennom sine samlinger og sitt utstillingsprogram. Når disse prinsipielle premissene, som følger bevilgninger og budsjetter, er respektert, står forskere både i universiteter, museer og andre forskningslaboratorier fritt i metodevalg og utarbeidelse av hypoteser.

Forskningens frihet består i at den kan komme frem til resultater som sponsoren ikke nødvendigvis har ønsket seg. Forskningens frihet sikrer at den ikke underlegges ideologisk og politisk kontroll. Og hvis en forsker i et kunst- og kulturhistorisk museum eller ved et institutt for kunst- og arkitekturhistorie primært er interessert i blomster og planter, må den interessen kanaliseres inn i studier av ornamentikk, blomstersymbolikk i gammelnederlandsk eller annet maleri eller ny kunnskap om utvikling av have- og parkform. Det er store muligheter. – Og det er ikke noe mystisk ved forskning, bare veldig mye hardt arbeid.

Jeg brukte nettopp ordet «laboratorium». Og med det mener jeg at også museene har sine egne forskningslaboratorier, nemlig utstillingene. For det er et fortrinn museenes har fremfor f.eks. universitetene: at vi lager utstillinger. For meg som har arbeidet med kombinert forskning og utstillingsproduksjon («kuratering») i over 30 år, er det opplagt at utstillingsproduksjonen kan brukes som en forskningsarena, et laboratorium, der hypoteser kan utvikles og der utstillingen viser sanselig det som katalogteksten eller boken sier. Så utstillinger kan være en del av en forskningsprosess, men en utstilling som presenteres taust har lite med forskning å gjøre. Det blir å sammenligne med et kjemilaboratorium der reagensrørene er lagt frem på bordet sammen med verneutstyr og annen apparatur og ingen spørsmål er stilt, ingen hypotese formulert.  

Skal utstillingen kunne regnes som forskningsrelatert, må arbeidet med den være vitenskapelig og etterprøvbart. Utstillingens komposisjon og utvalg er en del av hypotesen og den må utvikles skriftlig og resultatene publiseres. Tilsammen gir publikasjon og utstilling grunnlaget for formidlingen og museene kan både gi ny kunnskap og rike opplevelser. Det er denne tankemåten og arbeidsmåten som ligger bak et av Drammens Museums slagord: «Ingen forskning uten formidling, ingen formidling uten forskning.»

Av Åsmund Thorkildsen, direktør Drammens Museum