Scandinavian design

Scandinavian Design, fra 1930-årene til ca. 1960.

Fenomenet Scandinavian Design viser hvordan små land nord i Europa i en lang periode under modernismen ble trendsettene for god innredningssmak over store deler av den vestlige verden. Historien om Scandinavian Design – et amerikansk uttrykk som ikke finnes på noen av de skandinaviske sprogene – omfatter de tre områden, Japan, USA og Skandinavia. Bakgrunnen for enkle, ekstremt godt utformede og funksjonelle hverdagsmøbler ligger i Arts and Crafts og Jugendkunstens nøkterne tremøbler, håndblåste glass og hånddreide keramikk. Mye av inspirasjonen for dette igjen kommer fra Japan, som jo selv i sin tid skapte en forfinet arkitektur og gjenstandskultur på basis av kinesiske forbilder. Japanske impulser var sterke på slutten av 1800-tallet, både i Europa og i USA og de gjenfinnes eksplisitt i særlig dansk møbelkunst på midten av 1900-tallet.

Scandinavian Furniture Design benytter seg ofte av organiske, naturlige materialer, som tre, vidjer og lær. Treet ble formet slik at det både uttrykte og passet til kroppens former og funksjon. Mye av den beste skandinaviske møbelkunsten brukte fint formet tre – ofte i eksotiske tresorter som teak, palisander, mahogany, men også i lønn, bjørk, eik, bøk og ask. I tillegg til ustøkte trearbeider i heltre, brukte disse designerne ofte kryssfinér. Finéren var sterk og slank og den kunne formpresses. Dette ses i mye av det som ble skapt, fra Charles og Ray Eames’ (LCW) (1945) til Norway Says, i avisbordet Papermaster (2002).

Det var fra slutten av 1930-årene av – med den finske paviljongen på verdensutstillingen i New York – og særlig på 1940- og tidlig 1950-tall at den skandinaviske designen påvirket amerikansk formgivning. Forbindelsene mellom Skandinavia og USA hadde noen hovedkanaler: Eliel Saarinen og sønnen Eero Saarinen, var finskfødte arkitekter og designere som satte et sterkt preg på amerikansk form fra 1920-tallet av, da den berømte Helsingforsarkitekten Eliel Saarinen med familie emigrerte til Amerika og i 1932 startet Cranbrook-akademiet i Michigan, sammen med avismagnaten og filantropisten George Booth. Fredrik Lunning, direktør for det danske designfirmaet Georg Jensen i USA, markedsførte dansk og skandinaviske gjenstander der borte, og han opprettet Lunningprisen, som gikk til skandinaviske designerne, men utdelt fra Amerika, I tillegg hadde de to kuratorene for design ved Museum of Moderen Art, Eliot Noyes og Edgar Kaufmann jr., stor kjennskap til og interesse for skandinaviske formgivere. Så populært var dette at Alvar Aalto – som hadde tegnet den finske paviljongen på verdensutstillingen i New York – på slutten av 1940-tallet fikk oppdraget å tegne det store studenthuset – Baker House – ved Massachussetts Institute of Technology. Danske Finn Juhl fikk oppdraget å møblere store deler av den nye FN-bygningen i 1952, bl.a. hel den store Rådssalen. Og da fjernsynsselskapet CBS skulle ha TV-overført debatt mellom presidentkandidatene John F. Kennedy og Richard Nixon i 1960, ble kandidatene plassert i danske Hans Wegners The Chair. Dette fenomenet fortsetter. Da Museum of Moderen Art skulle bygge om og bygge nytt, engasjerte de den japanske arkitekten Yoshi Taniguchi og alle restauranter, hvilesteder og kaffebarer i det nye museet som åpnet i 2004 er fylt med danske møbler, bl.a. av Poul Kjærholm.

Til det Faste galleriet har Drammens Museum nå anskaffet en rekke utsøkte eksempler på det beste innen skandinavisk og amerikansk moderne design. Av spesielt stor betydning er ekteparet Charles og Ray Eames. Deres mest betydelige oppfinnelse var å kunne dobbel- og multipresse kryssfinér. Dette resulterte i noen av etterkrigstidens flotteste og mest elegant tremøbler, som ble laget etter deres tegninger og fremstillingsmetoder. Her på utstillingen kan man se et eksemplar av deres kanskje mest kjente stol LCW (Lounge Chair Wood) fra 1945. Charles og Ray Eames arbeidet i et beslektet formsprog med europeiske designere, men de ble igjen en betydelig inspirasjonskilde for skandinaviske designere. Således ble både Arne Korsmo og Grethe Prytz Kittelsen inspirert av The Eameses, og danske Arne Jacobsens mest kjente trestoler er inspirert av deres formpressede finérstoler.

Blant de amerikanske designerne som er representert her, var både Eero Saarinen,Charles Eames og Harry Bertoia, tilknyttet Cranbrook Academy of Art. Isamu Noguchi var født i Los Angeles, med amerikansk mor og japansk far. Han vokste opp i Japan og kom tilbake til USA som 14-åring for å fortsette utdannelsen der. I denne samlingen er både Noguchis glassbord og Eames & Saarinens Organic Chair nyproduserte, noe som også selvfølgelig gjelder den ganske nye Papermaster fra Norway Says. Resten av møblene er antikke eksemplarer. Organic Chair ble opprinnelig laget i et svært lite opplag, men etter at stolen vant førsteprisen på en designkonkurranse arrangert av Museum of Moderen Art i 1940, ble den satt i serieproduksjon, og den lages altså ennå. Det samme gjelder Noguchis klassiker, som først ble fremstilt i 1944, men som fremdeles produseres og er i salg. Drammens Museum ser dette som et interessant formidlingspoeng, siden dette er design som er tegnet og skapt med tanke på serieproduksjon. Det gjelder flere av klassikerne, også LCW, selv om den stolens om ses her altså er fra 1950-tallet og produsert av den kjente møbelfabrikken Hermann Miller. Scandinavian Design er uløselig knyttet til den moderne arkitekturen, særlig villaarkitekturen. Etter hvert utviklet det seg i Nord-Europa og USA en varmere, mer organisk utgave av sentraleuropeisk funkis, slik denne ble utført av Bauhausarkitektene, de Stijl og Le Corbusier. I slike hus stod maskinestetikken sterkere enn naturen, og møblene var ofte mer kantete og hardere, med bruk av flate treplater, bøyde stålrør og hardt, ustoppet skinn. Den nordiske modernismen – med inspirasjon bl.a. fra California – ga rammen om åpne, lyse og luftige hjem, der store vindusflater trakk naturen inn i huset og der flytende romplaner kunne føre bevegelsen ut gjennom store terrassedører og ut i have og naturtomt. Slike hus ble ofte innredet med moderne skandinaviske møbler og bruksting. Drammens Museum har derfor kjøpt inn en rekke keramiske arbeider og glasskunst fra tiden og alle de fire skandinaviske landene er representert med ledende formgivere og kunsthåndverkere. Bruken av slike vakre gjenstander var ofte inspirert av japanske hjem, der en enkel kvist eller blomst i en vase utgjorde hele dekorasjonen. Bruken av ensfarvede og lunende vegg-til-vegg tepper ble også en del av etterkrigstidens innredningssmak. Det skapte en intim atmosfære og økte følelsen av behag og avslapning. Modernismen er uløselig knyttet til demokratiske idealer for individuell frigjøring og et sunnere kosthold og levesett. – Drammens Museum presenterer sin samling av Scandinavian Design på et lyst ullteppe, både for å kunne minne om slike gjenstanders bruk i det private miljø og for å gi de formsikre og vakre gjenstandene en nøytral bakgrunn som lar dem stå maksimalt klart frem.

Den nye utstillingen av innkjøpt 1900-tallsmateriale er muliggjort av en generøs økonomisk støtte fra Drammen Museumsforening.

Kurator: Åsmund Thorkildsen, mars 2006