Levende landskap
Thorvald Erichsens maleri 1920-1939
Landskapet hadde ingen dominerende stilling i maleriet til de moderne kunstnerne i Europa i perioden mellom de to verdenskrigene, annet enn som en arena for mennesker og arkitektur. Men hos Thorvald Erichsen (1868-1939) blir det «rene» landskapet hans hovedbeskjeftigelse de siste 20 han lever.
I 1921 kjøper han, sammen med maleren Jean Heiberg (1884-1976), et landområde med hus på halvøya Kjelsøy, utenfor Kragerø. Han bruker Kjelsøy fra 1921 til 1931. Allerede i 1911 ble han kjent med området ved Holmsbu ved utløpet av Drammensfjorden. Her har han et tilholdssted i huset til Kris Wold Torne, enken etter hans venn Oluf Wold Torne. Fram til 1931 oppholder han seg vekselvis på Kjelsøy og i Holmsbu fra sen vår til godt ut på høsten. Fra 1932 er det bare Holmsbu. Dette blir de viktigste områdene for hans landskapsmaleri i årene 1920-1939, et maleri som i hovedsak blir utført som friluftsmaleri, direkte i landskapet. Denne utstillingen viser Kjelsøy og Holmsbu-malerier.
Det er en moden og merittert kunstner som produserer disse verkene. I 1931 beskriver kollegaen Alf Rolfsen det slik:
«… han kunde male. … Det var som om han ved sitt pågående studium av naturen og kunsten, ved den hårdnakkede gjennemarbeidelse av sin begavelse hadde frigjort en makt i sig som liksom sto på siden av ham selv, en makt som han ikke engang bestandig kunde fullt ut forstå, men som han måtte adlyde. Således kom denne til ytterst reserverte personlighet til å frembringe de minst utspekulerte, de mest umiddelbart henførte billeder i moderne norsk kunst.»
Utstillingen som er kuratert av kunsthistoriker Per Bjarne Boym skaper en mulighet for å bli nærmere kjent med denne siden av Erichsens kunst. Og gir dermed materiale for en direkte konfrontasjon med de malerier som Rolfsen beskriver som «de minst utspekulerte, de mest umiddelbart henførte billeder i moderne norsk kunst». Er den sene Erichsens maleri utelukkende historisk interessante, eller er hans landskapsmaleri fortsatt levende kunst? Og i så fall, i hvilke retninger fører opplevelser, oppfatninger og beskrivelser av disse maleriene oss i dag?
