Anne Kampmann

Anne Kampmann har lenge arbeidet med maleri, tresnitt og objekter. I sitt arbeid har hun i forlengelsen av modernismen utviklet et eget formsprog der dyr og menneskefigurer er satt inn i forenklede landskap. Hun benytter sge av fortegninger, ved at dyr, vegetasjon og landskap formes slik at bildene blir emblematiske og slik at linjer og flater danner enkle og luftige billedornamenter. Kampmann uttrykker sine visjoner med estetisk økonomi, bildene er renset for overflødige detaljer og er av den type som fungerer godt som bokillustrasjoner, som plakater og som utsmykning.

Man ser lett at et bilde er laget av Anne Kampmann, men grunnen til at vi så fort kommer i dialog med dem er at hun bygger på innarbeidede tradisjoner fra de drøye siste hundre års billedkunst. Det er ikke snakk om ironiske, postmoderne sitater. Hos Anne Kampmann er trekk fra tysk ekspresjonisme (i Blaue Reiter tapning), symbolisme og surrealisme, i form og følelse omarbeidet i hennes sinn slik at hun med disse redskaper kan skape sin egen stil.

Innen kretsen av det vi kaller Blaue Reiter (etter et bilde av en blå rytter malt av Kandinsky), finnes en rekke merkelige, nesten ekstatisk vakre malerier av Franz Marc, en av de unge kunstnerne som døde ved fronten under den første verdenskrig. I hans bilder av blå og røde hester og gyldne rådyr, er motivene splittet opp og bundet sammen slik at en sammenhengende livskraft strømmer gjennom alt som finnes i bildet. Selv om Kampmanns bilder ikke ligner på Marcs – hennes er mer «primitive» og råe i formen og koloritten er brukket og dempet – er det en parallell. For i Marcs bilder er det gitt visuell form til et skjebnefellesskap mellom dyr og mennesker, mellom organisk- og uorganisk liv. Denne identifikasjon med alt levende er en av grunnstemningene i Kampmanns bilder. Og selv om formsproget til Anne Kampmann ikke er avantgarde, i betydningen radikalt fornyende, deler hun den internasjonale avantgardens prosjekt ved at hun fokuserer på deler av tilværelsen som vi vanligvis ikke legger merke til i dagliglivet. Avantgardekunst blir alltid skapt som et mer eller mindre aggressivt alternativ til det borgelige samfunnets formålsrasjonalitet, der alt skal prissettes, der alt skal kontrolleres og der alt skal «lønne seg».

Kunsten gir derfor ofte plass til det som gjemmer seg for den effektive arbeiders og funksjonærs øyne, for det som har interesse og verdi i seg selv. Dersom man ser at et tre er noe skapt og ikke bare noe som kan nyttiggjøres som brensel eller bygningsmateriale, vil man også kanskje kunne høre et ulveskrik eller ta seg tid til å vandre på stille stier. Anne Kampmanns utstilling gir nettopp en slik sjanse til å følge med i dyrenes forunderlige liv og den verden alt som bare er seg selv fremstår i. Kampmanns bilder er ofte ledsaget av poetiske og underfundige tiler. Det er dette det dreier seg om: Stjernene tennes, Noen må være ulv, Reveikon, Dyret værer, Velsignelse…

Pressen innbys til å se utstillingen torsdag 11. mars kl.11.00 i Lychepaviljongen. Kunstneren vil være tilstede.

For ytterligere informasjon, vennligst kontakt:
Åsmund Thorkildsen, tel. 32 20 09 31 / 97 50 04 45