.

Arkitekten Bjarne Thinn Syvertsen Og den moderne arkitekturen

Av Einar Sørensen

Først etter at tegningsarkivet hans kom for dagen ble det mulig å få et overblikk over arkitekt Bjarne Thinn Syvertsens (1895-1962) omfattende produksjon og innse hans betydning i norsk arkitektur. I de årene han drev arkitektpraksis i Drammen (1926-62) tegnet han over 1000 prosjekter: Eneboliger med innredning, forretningsgårder, fabrikklokaler, bensinstasjoner, boligblokker, sommerhus, skoler og eldrehjem. Han ombygde (moderniserte) en mengde hus og utviklet reguleringsplaner. Hans produksjon preget ikke bare Drammen, men distriktet omkring helt opp til Eiker og Modum, nedover i Vestfold helt til Larvik, innover mot Oslo og hadde utløpere helt til Molde og Haugesund. Utstillingen presenterer en rekke av Thinn Syvertsens viktigste prosjekter med fokus på hans villaer. De utstilte originaltegningene viser også bredden i hans produksjon, bygningstypene han arbeidet med, arbeidsmetodene og planleggingsprosessen. Flere av hans beste hus er fotografert for anledningen, og det er også laget modeller på grunnlag av tegningene. Bjarne Thinn Syvertsen tilhørte gruppen av norske arkitekter som introduserte og etablerte modernismens arkitektur i Norge i mellomkrigstiden. At han i dag er lite kjent utenfor Drammen, skyldes trolig flere forhold: Han skilte seg ut som den tilnærmet eneste norske arkitekt med en omfattende faglig bakgrunn fra Amerika, hvorav fem år hos sentrale arkitekter i California. De fleste norske arkitekter var på denne tiden orientert mot Europa og europeiske forbilder. Som en varm talsmann for amerikanske boligidealer og familien som samfunnets grunnvoll, var det eneboligen som først og fremst fanget hans interesse og i mindre grad store boligblokkprosjekter som ettertiden har ofret størst oppmerksomhet. Thinn Syvertsen var aldri sentral i hovedstadsmiljøet og falt dermed utenfor historikernes interesse. Endelig kan understrekes hans pragmatiske sans for byggeoppgavens tekniske, praktiske og økonomisk gjennomføring: Fremfor å profilere seg i konkurranser om prestisjefylte prosjekter i hovedstaden og delta på ekskursjoner til andre land, arbeidet han utrettelig på sitt kontor og på byggeplassene med å tilpasse hus til ønsker og behov. Utstillingen er ordnet tematisk og typologisk ved at hus av beslektet form eller tilnærming til forbilder og inspirasjonskilder vises sammen. Mønstringen av Bjarne Thinn Syvertsens arbeider har til hensikt å plassere arkitekten i toppsjiktet innen norsk arkitektur, der han hører hjemme. Tegningene er gruppert omkring de enkelte husene som for anledningen er nyfotografert. De fleste opptakene er gjort av Jim Bengston. Øvrige foto er tatt av bokens forfattere og hentet fra Jo. Sellægs arkiv. Boken med samme tittel som utstillingen gir en bredere presentasjon av arkitekten og hans samtid. Boken vil senere foreligge i en engelsk utgave.

Amerikanske erfaringer I de første tiårene av 1900-tallet inntok Los Angeles området og California en sentral plass innen den tidlige modernismens arkitektur. Området var ettertraktet for sitt klima og naturgitte betingelser og tiltrakk seg mange mennesker. Disse betingelser skapte et oppblomstrende næringsliv. Viktige arkitekter i samtiden søkte oppdrag her, amerikanere som Irving Gill og den store Frank Lloyd Wright, og europeiske avantgarde arkitekter som Rudolf Schindler og Richard Neutra (fra Wien). Her fikk flate tak, glatte vegger og vindusbånd tidlig utbredelse. Samtidig gjorde en sterk japansk innflytelse seg gjeldende i arkitektur og boliginnredning. Men bildet var enda mer sammensatt: I de store arkitektfirmaene der Thinn Syvertsen var ansatt som tegner (”draftsman”), firmaer som Marston, Van Pelt & Maybury og til sist hos Wallace Neff, ble moderne materialer og konstruksjonsmåter kombinert med eksteriør og interiør basert på romantiske historiske forbilder. Rike hollywoodstjerner og forretningsfolk bestilte villaer som så ut til å høre hjemme omkring Middelhavet. De bygget gjerne i en stil som hadde preget California før utvandringen vestover på 1800-tallet: de spansk-meksikanske misjonsstasjonene og herregårdene og navajoindianernes fraflyttede landsbyer. Denne ”revival”-stilen ble gjerne kalt ”spanish mission”. Huseierne sikret seg både tradisjon og historisk legitimitet i boliger som også var tilpasset moderne komfort og livsstil. I USA lærte Thinn Syvertsen dessuten et høyt presisjonsnivå innen tegning og prosjektering. Med den amerikanske bungalowen som forbilde for et familiehus, flyttet Bjarne Thinn Syvertsen og hans amerikanske hustru Sylvia Woollett tilbake til Norge i 1926 og åpnet praksis i Drammen.

Modernisme og funksjonalisme Modernisme innebærer at menneskers valg styres ut fra en tro på fremtiden, at bedre, nyttigere løsninger vil utvikle seg gjennom teknologiske og samfunnsmessige fremskritt. Fremskrittstro hadde lenge preget sinnene, men i 1920-30-årene ble den nærmest en besettelse. For mennesker med ressurser lå det i tiden et sterkt behov for å frigjøre seg fra tradisjonens tvang, dyrke fritid, friluftsliv og helse; sol- og sjøbading var resultat av nye utvungne omgangsformer. Den moderne kjernefamilien kom i sentrum. Nå ble også ensomhet verdsatt som et gode mange søkte å realisere ved å bygge og bo utenfor byene. Privatbilen ble både midlet og symbolet for individuell utfoldelse, bevegelsesfrihet og fart. Tidens moderne arkitektur flagget funksjonalisme, også i Norge. Unnfanget under Stockholmsutstillingen 1930 lastes begrepene ”funkis” og funksjonalisme med mening nærmest etter behov, for ingen ønsket det disfunksjonelle. Modernistene selv hevdet at deres arkitektur utgjorde historiens siste, avsluttende stadium. Tiden var fokusert på organisering av praktiske, fornuftige boliger og bygninger for fellesskapet, hus som utnyttet nye, masseproduserte materialer og var tilpasset det moderne livets behov. Men i bestrebelsen på å bryte ned de historiske stilene, ble det moderne skarpskårne formspråket med flatt tak og glattevegger i seg selv symbol på det moderne livet. Nå lot også moderne løsninger og materialbruk seg godt forene med bygninger som hadde et ytre preg som avspeilte tradisjon. Mange av Thinn Syvertsens hus faller utenfor funksjonalismens lett gjenkjennelig ytre form, men var i sin indre struktur ikke mindre moderne av den grunn.

Tegningene: Fra prosjekt til ferdig hus De utstilte tegningene faller i forskjellige kategorier, det er skisser til alternative løsninger, perspektivskisser beregnet på å ”selge” et prosjekt, og viktigst, det ferdig utarbeidede tegningsmateriale som det ble bygget etter. Her er vist både skisser og tegninger som kom til utførelse. Men 1930-årene var preget av arbeidsledighet, kriser, streiker og pengemangel, og mange av Thinn Syvertsens prosjekter kom aldri lenger enn til tegnebordet. I utgangspunktet var prosjektene ofte optimistiske, så forenkles og forminskes planene, kunden vaklet mellom flatt tak og saltak, mellom vegger i teglsten og dekker av jernbetong stilt opp mot den billigere løsningen med bordkledd bindingsverk, før klarsignal ble gitt til bygging. Tegninger og brevveksling forteller oss at klientene i stor grad påvirket bygningenes planløsning og utseende. Ved å lage stadig nye skisser forsøkte arkitekten å fange opp kundens stadig endrede behov, en fruktbar, vanskelig, men trolig også frustrerende prosess. Utkastene til Villa Fadum, Drammens og en av landets første bolighus med flatt tak(!), viser tre forslag, to i mur og et med overetasjen i bindingsverk. Et av forslagene har lavt valmtak med en bue ut til den overbygde altanen. Erfaringen fra Californias ”mission-revival” slår igjennom. Neste versjon er i skarpskåren modernistisk stil med flatt tak som minner om samtidig tysk ”Bauhaus” eller ”neues bauen” hus, eller like mye Californias proto-modernist Irving Gill og hans tidlige modernistiske hus som Thinn Syvertsen kjente svært godt. Tredje utkast, som ble valgt, har bindingsverk i overetasjen, men flatt tak. Her er form og detaljering tilpasset treet som materiale, og huset har en lettere utførelse enn versjonene i mur. Takutstikk med synlige sperrer har klar referanse til amerikanske og engelske forbilder. Innledende løsninger vises også for villaene Rømcke, Wessel, Bøhm og Lehmkuhl. De ferdige byggetegningene med fasader, etasjeplaner, snitt gjennom konstruksjonen og detaljskjema av innredning og beregning av jernbetongkonstruksjoner, kunne utgjøre opp til 15 bilag for ett enkelt hus. I tillegg bestilte kunder også detaljtegninger til smijernsrekkverk, portstolper og lignende. En tykk byggebeskrivelse fulgte med der arkitekten i detalj spesifiserte alle arbeidsprosesser. Det er helt klart at Thinn Syvertsen innførte et til da ukjent kvalitetsnivå for tegninger og annet bakgrunnsmateriale, og det høye kvalitetsnivået bidro utvilsomt til å sikre arkitekten posisjonen som ledende arkitekten i Drammen og tilgrensende distrikter i tre tiår.

Bjarne Thinn Syvertsens bolighus Arkitektens førstevalg var utvilsomt modernistiske hus i mur med flatt tak og vinduer enkelte steder i bånd, men han insisterte ikke på form eller materialvalg. For enten han tegnet hus i moderne eller i tradisjonell stil (der han hentet inspirasjon fra eldre hustyper med smårutete vinduer og høye valm- eller saltak), så lå moderne planløsninger og konstruksjonsprinsipper alltid i bunnen. Villaene er mer like i sin struktur enn eksteriøret tilsier. Man kan nesten si at bolighusene er bygget over samme ”plattform”: Først kom den støpte kjelleren med moderne innretninger: sentralfyr med oppvarming, elektrisk varmvannsbereder, tørkerom (fordi han sløyfet tørkeloft), praktiske boder for oppbevaring og i noen tilfeller garasje(!). Første etasje rommet som et minimum éntre, trapp, dagligstue, spisestue, kjøkken og anretning. Arkitektens eget hjem i Wintherbakken 7 viser hvor nødig arkitekten kompromisset under dette minstemål. For å få plass til spisestue benyttet arkitekten i sitt eget hus veggfaste klappstoler og løs bordplate som var slisset inn i en spalte i kjelleren. Velstående klienter ønsket også et røykeværelse/ bibliotek og en overbygd veranda på utsiden i en etappevis overgang til haven. Romplanen varierer etter klientens preferanser mellom ”åpen” løsning, der rommene flyter sammen og hvor skyvedører kan skape rolige avlukker, og en mer oppdelt løsning med isolerte rom omkring en hall eller entre. Elektrisk kjøkken var en selvfølge i alle bolighusene. Skapinnredning i kjøkken, anretning, garderober og soverom var utstudert praktisk med glatte finérflater. Arkitekten foretrakk også vaskerom ved siden av kjøkkenet, slik at den effektive husmoren kunne passe barn og vask samtidig! – men det var ikke alltid han fikk gjennomslag for dette. Annen etasje rommet fra tre til fem soverom langs en gang. Et større soverom for foreldrene hadde helst balkong og eget bad. Et lite soverom innerst var avsatt for tjenestepiken, som i større hus også hadde egen trapp og kjøkkeninngang. Thinn Syvertsen elsket finurligheter som lukkede sjakter for skittentøy fra soverom ned til vaskekjeller og innebygde luftekanaler i veggene. Hans favoritt var flatt tak og loft i kjelleren. Det flate taket skulle helst helle innover med innvendig nedløp. Arkitekten hadde heller intet imot skråtak med langt takutstikk, som var inspirert av amerikanske bungalows.Hele livet var Thinn Syvertsen opptatt av moderne materialer og prefabrikerte isolasjons- og veggplater, og han fulgte intens med i utvikling og utprøvning av nye materialer og teknikker. Dette er en viktig side av modernismen – troen på nye, bedre og billigere løsninger. Villaene hentet trekk både fra amerikanske bolighus og tysk funksjonalisme, slik den oppsto rundt skolen ”Bauhaus”. Mange av hans løsninger ligger nær Walter Gropius’ arkitektur. Thinn Syvertsen fant trolig forbilder i illustrerte tidsskrifter som ”Der Baumeister”, som han abonnerte på.Blant de mange hytter og sommerhus han tegnet i skjærgården og på fjellet, ble skjærgårdshyttene ofte laget som svært modernistiske hus med flate tak eller pulttak. Fjellhyttene var derimot alltid inspirert av tradisjonelle norske tømmerhus.

Modellene De utstilte modellene er laget for utstillingen av ArchitekturModelle Erik Schmidt, Weimar, Tyskland og viser både hus som ble bygget og hus som aldri nådde utover skissestadiet. Modellene er i målestokk 1:25. De små modellene (1:200) illustrerer hvor nøyaktig og følsomt arkitekten plasserte sine hus inn i terrenget. Modellen av den store Villa Lehmkuhl i Oslo er laget etter en skisse arkitekten kom frem til i 1930, etter flere innledende versjoner. Løsningen henter viktige trekk fra Wallace Neff’s store villaer i California, kontoret der Thinn Syvertsen var ansatt de siste årene i California. (Han medbrakte til Norge tegninger fra kontoret, som er utstilt). Da bygget skulle realiseres, ble bare vestre halvpart bygget, og formen ble tydelig tilpasset samtidig tysk funksjonalisme. Da byggherren så seg råd til å fullføre resten av villaen noen år senere, benyttet han Arnstein Arneberg som arkitekt, og villaen er publisert som et av Arnebergs hovedverk. Han forsynte også den eldre delen med skråtak og vinduslemmer. Modellen av Villa Danielsen presenterer en av Drammens beste amerikansk påvirkede bungalower plassert inn i Bragernesåsen som var den var et lokalt Hollywood Hills. Modellen av arkitektens eget hus, Wintherbakken 7 viser huset slik det var bevart til ombygningen i 2007-08. Modellen av Villa Friis viser et hus som aldri ble mer enn en idé på papiret. Med sin runde spiralform ville villaen gitt Drammen en funksjonalistisk «ikon».

Forretningsgårder, fabrikker, boligblokker, skoler og eldrehjemThinn Syvertsen tegnet flere forretningsgårder i 30-årene, men få av disse lot seg realisere i de problematiske 30-årene. Hans viktigste gård ble Rostockgården på torget som avspeiler hovedstadens moderne forretningsbygg. Under prosjekteringen hentet arkitekten inn forslag fra arkitekt Mies van der Rohe i Berlin (Hans brev er utstilt). Thinn Syversten gjenbrukte ofte løsninger han hadde kommet frem til også i senere bygg. Rostockgårdens fasade dukker opp i det gedigne forslaget til ”Kino Star” i Konnerudgaten.Etter krigsårenes materialknapphet kom det fart i gjenreisningsarbeidet. Frem til omkring 1952 var kontoret byens ledende. Mange flere enn før så seg i stand til å bestille egen bolig, men bolignøden krevde også store offentlige byggeprosjekter. Arkitekten var ingen tilhenger av blokkbebyggelse utenfor byen. Lamellboligblokkene han utførte, i Konnerudgaten 10-12 er mer en organisering av bolig, planer og infrastruktur på definerte bytomter, enn blokkbebyggelse. Det er ikke få fabrikkbygg, lagerhus og kontorbygg arkitekten har bygget. Vestfossen skole er både tidstypisk og karakteristisk. Et varemerke var takløsningen med flatt takutstikk med en ventilerende spalte under som er trukket inn i forhold til vegglivet. Løsningen gir kaldt, luftet flatt tak. Eksempler på denne løsningen er Modum gamlehjem og Fylkeshuset i Drammen (1939).