Lystgården Marienlyst på Strømsø i Drammen oppsto midt på 1700-tallet gjennom oppkjøp av byløkker, og etter dreneringsarbeider ble gården til en stor herskapelig bebygget landbrukseiendom. Idrettsanlegget og badet ligger på gårdens jorder. Marienlyst ble først kalt "Weyersfryd" etter eieren krigsråd og krigskommisar Hans Thomas Weyer og deretter "Tøndersfryd", etter den nye eier byborger og justitsråd Hans Henrik Tønder. Begge disse eiere var bosatte på Strømsø og de eide også Danvik-gårdene ovenfor. Gården fikk navnet "Marienlyst" da kjøpmann og skipsreder Hans Mallings kjøpte gården i 1809 etter avdøde Tønder og kalte den opp etter sin hustru Elisabeth Marie Tidemand.

Bygninger, hage og museum

En lystgård eller landvilla - Villa suburbana - var et sted for uformell selskapelighet. Landbruket forsynte byhusholdningen med landbruksvarer og ga høy og beite for husdyrene.

I de vanskelige tidene etter 1814 gikk det gradvis ut med rikdommen og påkostet selskapelighet. Fra 1843 var eieren gartner Jørgen Knudsen som drev et stort havebruk på "Enga", som gården ble kalt på folkemunne. I 1873 ble Marienlyst solgt til tekstilfabrikant Jørgen Fuglesang. Jordeveien ble gradvis avdelt og utparselert til ridebane og idrettspark. Familien Fuglesang solgte gården til Drammen kommune, som overlot den til Drammens Museum i 1911. Her åpnet museet sine første samlinger til byjubileet samme år.

Marienlyst er bebygget med fire hvitmalte og panelte fløyer som ligger regelmessig omkring et firkantet gårdsrom. Østre hovedbygning i to etasjer er antagelig oppført omkring 1770. Nordre bygning i en etasje er bygget som ny hovedfløy i krigsråd Weyers tid i 1790-årene. Bryggerhus-/låvefløyen tvers overfor tunet er bygget svært lik nordfløyen for å danne symmetri. Husets vestre ende var låve. Også dette hus fikk sortglaserte taksten og ble et meget kostbart uthus!. Også den lave tverrfløyen mot vest er bygd i Weyers tid i 1790-årene, men ombygd i 1911 da anlegget ble museum. Portrommet ble laget i 1930 for å skape forbindelse til den nye museumsbygningen. Marienlyst er bygget som et klassisistisk villaanlegg med symmetriske bygninger og hage med lysthus. De to portene er laget i utpreget klassisisme og kan godt være tegnet av Gulskogens arkitekt, Christian Staalberg. Interiørdetaljene ier i louis-seize-stil.

Anlegget ble "restaurert" til museum av arkitekt Christian Fredrik Arbo i 1911. Han tegnet takarkene, deler av portene og gjerdene, og den museumsparken i stram nyklassisistisk stil, som ble anlagt etter at museets hovedbygning ble oppført i 1928. Også denne har han tegnet.

Marienlyst gård er møblert med gjenstander fra lystgårdstiden. I den eldste bygningens store stue er avdekket veggtapeter fra 1770-årene, malt av Diderik von Dram.

Etter å ha fungert som visningslokale for museets samlinger 1911-1928 og deretter som lystgårdsmuseum/ magasin i mange år gjennomgår Marienlyst nå en restaureringsprosess med sikte på å gjenskape gården som lystgård fra omkring 1800.

Hallingtunet Museumsparkens søndre del rommer noen gamle tilflyttede tømmerhus fra Hallingdal som utgjorde museets første ansats til et friluftsmuseum. En stue fra Torpo i Ål deltok på Jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914, og etter utstillingen fikk museet beholde huset. I 1917 kjøpte museet et stabbur fra Tune i Ål (1710) og satte det opp året etter. Deretter fulgte stallen fra Villand, loftstua fra Rue og en badstu fra Rud (Hol) (alle fra omkring 1770).

Ettersom området var ubebygget ble det lagt planer lagt for å bygge ut et "friluftsmuseum" for Buskerud, etter modell av tunene på Norsk Folkemuseum. Planene om tun med gamle hus fra hele Buskerud ble imidlertid realisert først da museet i 1947 fikk tildelt av kommunen et 530 mål stort skogsområde tilhørende Kobbervik gård innover mot Norbykollen. Her ble mange hus gjensreist før prosjektet ble oppgitt og nytt friluftsmuseet planlagt på Bragernesåsen. "Hallingtunet" på Marienlyst gjenstår som et minne om da tanken på å flytte slike hus til byen var ny. De har ligget der i snart 100 år.

Kiærpaviljongen:

I 1965 ble det flyttet og gjenreist en stor paviljong som hadde ligget ovenfør familien Kiærs gård ved Havnegaten på Tangen. Paviljongen har fire joniske søyler og en altan for utsikt utover fjorden. Eldre foto viser en malt påskrift "1820" (mens det på bygningstegningen står 1807). Muligens har Gulskogens arkitekt Christian Staalberg vært arkitekten. Huset blir nå ferdig istandsatt utvendig og innvendig etter en privat gave.