Organiske relasjoner
Denne gruppeutstillingen tar for seg ulike aspekter som kan knyttes til begrepet organisk. Organisk er forbundet med organisme, d.v.s. det levende liv som hører til dyre- og planteriket. Fremmedord- boken betoner at organismen utgjør et sammenhengende og levende hele bestående av deler som er tett forbundet med hverandre. Kunsthistorien bekrefter at motiv med organisk tilsnitt har vært aktuelle til alle tider. Det er derfor ikke overraskende at dagens kunstnere fortsatt lar seg inspirere til fordypning i en slik tematikk. Dypest sett kan det handle om å utfordre seg selv til å finne adekvate løsninger på det levende og gåtefulle liv.
I Dag Erik Leversbys bilder møter vi en kunstner som arbeider konsekvent med en visjon knyttet til den kroppslig organiske verden, og som han søker å visualisere så tydelig som mulig. Det å bli med inn i dette mikroskoppregede terreng er som å foreta en ekskursjon i kroppens indre og hemmelig-hetsfulle mørke. Når det i lerretskantene forekommer inn- eller utganger, oppleves bildene som utsnitt av ”landskap” som ligger vel til rette for en spennende organisk odyssé.
Frank Brunner, som bor og arbeider i New York, bruker sitt figurative formspråk til å føre oss inn i drivhusets vekstverden der livet er prisgitt visse forutsetninger. Kan det oppfattes som en metafor på oss selv og vårt liv? Bildene virker som utsnitt av naturalistiske landskap, men er preget av noe fremmed og uvirkelig som henger sammen med den eksotiske utformingen av plantene og lyssettingen. Brunner er i sin billedverden ofte opptatt av motsetninger, eksempelvis fanget vs fri, som her i ”Light House”-serien.
Esther Maria Bjørneboe opererer med et abstrakt formspråk. I maleriserien ”Kontra” finnes likevel tydelige spor av underliggende livskrefter ved at kontraster i former og farger bygger opp spenningsforhold som sentreres i lerretets midtpunkt. Som i Brunners bilder oppleves en nærhet til naturen, ikke i form av landskaper, men som et konsentrat av naturens organiske kraft.
Josephine Lindstrøms fotografier viser typisk norske landskaper. Etter at øynene har tilpasset seg et hemmelighetsfullt mørke, trer motivene frem i en uutgrunnelig atmosfære. Selv med fravær av det livgivende lyset vitner trær og øvrig vegetasjon om en ubendig kraft til en kontinuerlig vekst. Naturen omskapes til noe truende som snart ser ut til å sluke bygninger og det frie rom.
Anniken Amundsen har ved fondveggen montert sin installasjon som består av ulike objekter. Ved ikke å være bundet til en billedflate, blir de frittstående skulpturene eksponenter for en høyst oppegående kraft av organisk karakter, og i noen tilfeller som menneskelignende vesener. De er utført i materialer som vanligvis ikke forbindes med skulptural tradisjon, for eksempel inngår bruk av gummi og tråder i nylon og metall. Installasjonen er vakker og eterisk, men også disse verkene åpner for foruroligende assosiasjoner om en vekst som lett kommer ut av kontroll.
Til utstillingen foreligger en 40 siders katalog med gjengivelser av noen av kunstverkene. Katalogessayet som utdyper og beriker opplevelsen av utstillingen er skrevet av cand.philol. kunsthistorie Therese Veier.
Helge Wahl
Drammen Kunstforening