Norsk modernisme og bygdenens dekormaling
Moderne kunst lot seg inspirere av moderne industrikultur og blir gjerne sett på som et urbant fenomenet. Like gjerne sto den i opposisjon og fremmet en motkultur med røtter i tradisjon. Ikke minst var folkekunsten en viktig kilde til fornyelse. Kunstnere som arbeidet i retning av ekspresjonisme og abstraksjon, kunne vise til bygdenes dekormaling med sin frie behandling av form og farge. Kunstnere som søkte seg mot et geometrisk og ornamentalt formspråk, pekte på tusenårige tradisjoner for dette. Modernistiske kunstnere imøtegikk påstander om at den kunsten de produserte var uten historiske røtter.
Den modernistiske maleren Olav Strømme skiftet i 1950-årene ut sine bauhausinspirerte stålrørsmøbler med slagbenker, skap og bondeantikviteter, samtidig som Sverre Fehn sto for oppussingen av kunstnerens leilighet. Et merkelig paradoks? Nei. Alt fra 1890-tallet finner vi at en rekke av våre mest moderne innstilte kunstnere, for ikke å nevne arkitekter og kunstsamlere, fant inspirasjon i bondeantikviteter og rosemaling. Noen samlet til og med på bondestuer. Da Henrik Sørensen for siste gang besøkte sin kjære stue i Smørklepp, skrev han som avskjed at: «Rosemalingen skal redde verden!»
Drammens museum undersøker dette fenomenet i en utstilling der fremragende eksempler museet sitter på av rosemalte kister, ølboller og tutekanner, blir ført sammen med kunstverk av Henrik Sørensen, Kai Fjell, Olav Strømme, Knut Rumohr, Jakob Weidemann, Gunnar Torvund, Mari Slaattelid og en rekke andre kunstnere, som alle har stått i dialog med ulike former for bygdekunst. Vekten blir lagt spesielt på dekormalingens betydning, men vi viser også betydningen av impulser fra bygdekunsten for interiøret. En godbit er innblikket i den betydning maleren Kristen Holbø hadde for utviklingen gjennom sitt vennskap med møbelprodusenten Lunde på Lillehammer. Flere av møblene til Holbø vil vises i utstillingen.
Utstillingen er kuratert av professor i kunsthistorie Øivind Storm Bjerke.