Morten Juvet i Nøstetangenrommet

I dette prosjektet som kurateres av museets direktør, inviteres billedkunstnere, kunsthåndverkere, fotografer, videokunstnere, konseptkunstnere, installasjonskunstnere, koreografer, designere og arkitekter til å stille ut i Drammens Museums faste utstilling av Nøstetangeglass, barokksølv, fajanse, tinn, og malte tapeter fra slutten av 1700-tallet. Prosjektet har som grunntema å spille samtidens ypperste kunstneriske uttrykk opp mot fremragende kunstindustri og kunsthåndverk fra annen halvdel av 1700-tallet. Denne serien har vist seg å være meget populær og den har fått strålende omtale fra ledende kunstkritikere. Første kunstner ut var keramikeren Marit Tingleff, som satte i gang det hele i 2002. Bare de aller beste utøverne av de ulike mediene inviteres og foruten verk av norske kunstnere, har drammenspublikummet møtt verk av sveitsiske, engelske, tyske, norsk-amerikanske og amerikanske kunstnere i Solo-prosjektet.

Det er mye snakk om at ting endrer seg, både visuelt og meningsmessig, ettersom hvilken sammenheng vi møter gjenstanden i. Og det stemmer. Det skjer alltid noe med ting når de flyttes eller skyves på. Og særlig skjer det noe når kunstgjenstander stilles ut i et så flott rom som Nøstetangenrommet ved Drammens Museum. For å presisere hva som menes med at kontekst betyr mye, og for å unngå at dette bare blir en sjargong, noe som sies rent generelt og uten at det gis eksempler, vil vi med dette prosjektet vise akkurat hva som skjer med opplevelsen av bestemte kunstverk i de forskjelligste materialer og visuelle utforming i dette spesielle rommet.

Morten Juvets nye malerier har en enkel og emblematisk form. Han bruker en ensfarget bakgrunn og hovedformen dannes ved en sirkelformet organisering av eikeløv som danner en krans, og krumme bannere med påskrift. Han bruker både tekst og billedelementer. Utgangspunktet er platecovre, og han spiller på dobbeltheten i det engelske ordet «cover», som betyr «dekke», og som både brukes om papphylsteret de gamle LP-paltene lå i og om det å lage en ny versjon av en kjent plate, en cover-versjon som bygger på og «dekker» til den underliggende låten. Tekstene tar utgangspunkt i artistnavn og platetitler og linjer i tekstene. På typisk juvetsk vis er det en underfundig, nesten magisk løssluppenhet i kombinasjon av temaer, der fluesoppen og kaninen spiller hovedrollene. Det er mye humor i dette overskuddspregende spillet på ord, bilder og assosiasjoner.    

I Nøstetangenrommet er det valgt ut 10 malerier med enten lys blå eller lys blågrønn bakgrunnsfarge. Dette er gjort for å skape en visuell sammenheng i det dunkle, stemningsfulle rommet. Juvets malerier står lysende og ferske ut fra de grå veggene. Men det aller viktigste her er å vise at et nytt malerisk kunstprosjekt som har som sin inspirasjon anglo-amerikansk og norsk populærkultur fra de siste 50 årene, har klare forbindelseslinjer tilbake til barokken og rokokkoens visuelle språk. Som Morten Juvet gjør nå, med alt fra platecovre, faner og sigarettpakkers formspråk, benyttet 1700-tallets formskapere en lignende metode, enten det var glass, sølv, tapet eller fajanse i byen (eller rosemaling på bygda). De laget som Morten Juvet enkle dekorative omramninger, de valgte ut noen gjenstander som de satte som en vignett, en blomsteroppsats eller en liten figurscene innenfor borden, og noen ganger malte eller graverte de en tekst på.

Disse tekstene, navnene eller monogrammene, som også i barokken og rokokkoen kunne funksjonere som merkelapper, overskrifter, visdomsord eller mottoer, virker som en påkallelse for å få publikums oppmerksomhet. Dette er kunst – både gammel og ny – som påkaller oss, viser seg frem og ønsker å få oss i tale. – Så, les og se, la deg forundre og underholde, og sammenlign gammelt og nytt.

Til utstillingen – som starter i det nye Visningsrommet i museumsbygningens 1. etasje – foreligger det en rikt illustrert bok med en mer utfyllende tekst av Åsmund Thorkildsen.

Åsmund Thorkildsen, museumsdirektør