Et friluftssanatorium for byens befolkning

Disse ble anlagt og bygget i regi av Åskomiteen i årene ca.1887-1917 og er fremdeles i daglig bruk i de perioder årstiden tillater det. Dette stisystemet skiller seg ut fra andre mer eller mindre opparbeidede turstier i Drammensmarka, og det gjør dem til et formet anlegg som blir et tydelig kulturuttrykk, nærmest en sosial skulptur før det var noe som het det.

Opparbeidelsen av stisystemet ble ledsaget av et storstilt utplantingsprogram av importerte lerketrær og kirsebærtrær. Typisk nok importert fra Tyskland, for dette prosjektet i vår by er en del av den sentraleuropeiske vandrebevegelsen med røtter i sveitsisk seterbruk og den tyske tre- og skogsromantikken. Per Otto Borgens bok, Eventyret om Bragernesåsen (1996) er den kanskje viktigste kilden til kunnskap om Åsens tilblivelse.

Museet har lenge tenkt på å lage en presentasjon av turstiene, men det falt ut av vår Byjubileumsutstilling i 2011. Nå er midlertid tiden inne og vi åpner utstillingen i 150-års jubileet for Den Norske Turistforenings dannelse i 1868. Et museum ser kunsthistorien og den omliggende kultur i lange tidslinjer. Vi ønsker derfor å vise vår lokale skatt i et internasjonalt og historisk perspektiv. Det går helt tilbake til en nyorientering i forhold til de positive verdiene som lå i alpelandskapet i Sveits allerede på 1500-tallet, over den britiske og tyske interessen for det sublime og det storslåtte utsyn på slutten av 1700-tallet, den franske utvikling av organisert, kommersiell fotturisme på 1800-tallet første halvdel, kombinasjonen naturvern, botanikk og naturvandring i amerikansk kultur i annen  halvdel av 1800-tallet og frem til den tyske ungdomsbevegelsen og Wandervogel-bevegelsens Wanderlust i Tyskland på begynnelsen av 1900-tallet.

Etter hvert har vandring og slentring blitt til hiking, jogging og løping. Og turtøyet har endret seg tilsvarende. Midt i dette komplekset av viktige hendelser ligger altså vårt «Friluftssanatorium for byens befolkning». – Utstillingen vil vise fotografier, kart, bøker og hefter, malerier og trykksaker. Fotturismen har vist en enorm slitestyrke hos, og de godt opparbeide stier og veier gjør fremdeles jobben de var tiltenkt å gjøre.