Diskurs

Utstillingen er et bidrag til feiringen av unionsoppløsningen i 1905. Ved å vise svensk og norsk kunst side om side ønsker vi å medvirke til å styrke og videreutvikle de gode kulturrelasjonene mellom våre to granneland.

Jubiléet  gir naturlig bakgrunn for å presentere en liten smakebit av svensk samtidskunst.
Utstillingen har rent idémessig sitt utspring i den diskurs som fant sted under forhandlingene i Karlstad i 1905. Delegasjonene inntok begge en steil og uforsonlig holdning. Forhandlingene var i første omgang ganske fastlåste,
men gradvis viste forhandlerne vilje til å lytte til hverandre. Utgangen på en vanskelig politisk diskurs endte heldigvis med undertegningen av Karlstadforliket 23.september.
Begrepet diskurs kan beskrives ut fra en kommunikasjonsteoretisk synsvinkel som budskap mellom avsender og mottaker. I 1905 var termen diskurs knyttet til en politisk tematikk. Drammen Kunstforening har i denne utstillingen søkt å koble termen til billedkunstlige aspekter. Når ethvert kunstverk formidler visuelle budskap, ser en for seg at utvalgte bilder vil kunne utløse en diskurs seg imellom og hos tilskueren. Diskurstanken har derfor til en viss grad diktert utformingen av utstillingskonseptet. Kunstnerne er t valgt ut fra kvalitetskriterier, men samtidig med tanke på at deres arbeider rommer ulikheter av både innholdsmessig og teknisk art, momenter som synes egnet nettopp for å fremkalle en visuell diskurs.
Når utstillingen viser maleri og foto, er også dette et bevisst valg. Påstanden fra 60-tallet om at maleriet var dødt, har ikke medført riktighet. Som kunstnerisk uttrykksform er maleriet for lengst fornyet og beriket ved utnyttelse av nye materialer og teknikker, ikke minst ved hjelp av foto og digital teknologi. Maleriet av i dag låner klart særdrag fra fotografiet og fotografiet på sin side tilføres maleriske kvaliteter og effekter.

Etter at svenske Maria Friberg hadde maleriet som foretrukket medium, arbeider hun nå med film, video og foto. Hennes arbeider omhandler i stor grad mennesker som lever nå. Hun har forsket rundt mannens sosiale adferd og     den rollen han har i samfunnets maktspill. Maria Friberg lager ingen skisser, men utprøver sine ideer ved å fotografere ulike alternativ og studere hvilke vinkler og fargesetninger som fungerer best. Når det endelige regigrepet er tatt, kan dokumentasjonen tas hånd om av en profesjonell fotograf.
Fra Sverige stiller også Ernst Billgren. Hans kunst representerer en ganske annen verden. Maleriene vitner om stor evne til frodig fabulering. Billgren gjør bruk av naturtro malte mennesker, dyr og rom som han setter inn i en uventet og surrealistisk preget kontekst, et virkemiddel han bruker til å uttrykke budskap og tanker gjerne med ironisk og politisk tilsnitt. Han er heller ikke fremmed for å utnytte den drahjelp andre materialer kan tilby. Karakteristisk er at billedelementene komponeres inn i uventet og surrealistisk kontekst som ofte bærer frem symbolske tanker og budskap med satirisk anstrøk.

Både Anne-Karin Furunes og Harald Fenn var blant de norske kunstnerne som brøt med 80-tallets modernistiske og ekspressive form og søkte nye muligheter i maleriet. Anne-Karin Furunes uttrykker seg med det perforerte maleriet ved å utnytte den optiske effekt som hullene gir. Illusjon av bilde bygger på bruken av raster og trer frem klart eller diffust alt etter vinkel og fokuseringsavstand. Dette gir inntrykk av et flyktig bilde. Motivene omhandler ofte mennesker. På utstillingen møter vi både et manns- og et kvinneportrett. Mannsansiktet Ukjent fra arkiv tilkjennegir ingen identitet eller tilhørighet. Vedkommende blir ved første øyekast anonym for oss, et menneske blant mange. Likevel oppleves det som vanskelig å fri seg fra et blikk som fremkaller opplevelsen av egen forgjengelighet.
Harald Fenn arbeidet tidligere med tradisjonelle malerteknikker, men følte et behov for å utprøve nye muligheter. Han har selv uttalt at den gang han fant sin første sprayboks var det en stor lykke. I hans nye malerier kan forbindelsen til norsk landskapstradisjon lett spores. Ved hjelp av følsom bruk av airbrushteknikken tilføres arbeidene kvaliteter som vanligvis er forbundet med foto og virtuell datateknikk. Hans landskaper er vakre, har en lyrisk og vár atmosfære, likevel anes trang til å løse maleriske utfordringer mellom duse overganger og klare kontraster og mellom flate og rom.

For å utdype og berike opplevelsen av utstillingen, anbefales å studere katalogens essay som er skrevet av mag.art. Kari J. Brandtzæg.

Helge Wahl

Drammen Kunstforening

Åpent hver dag fra kl 11.00 - 15.00