Crossroads

I år er det 150 år siden den norske fotografen Anders Beer Wilse ble født og denne utstillingen markerer starten på Wilsejubileet 2015

Wilse (1865 – 1949) dro til Amerika som ingeniør i 1884 og vendte tilbake til Norge som fotograf i 1901.

Wilses fotografier blir brukt som veivisere inn i landskapet av norske og amerikanske fotografer i utstillingen. Samtidig med Wilse var Edward Curtis, berømt for sine indianerfotografier virksom i Seattle. Kontraster og likheter mellom de to fotografene peker på den korsvei mellom et mer dokumentarisk og et estetisk fotografi som kjennetegner amerikansk fotografi ved inngangen til 1900 – tallet. Wilse forsøker å ri begge hester, der Curtis gjør et valg i retning av et fotografisk kunstspråk. Curtis fotografier blir rikt representert i utstillingen.

Fra Wilse går veien videre fram til i dag, der amerikanske og norske fotografer presenteres side om side. Motivene vi finner tar i stor grad for seg den lengsel tilbake til et vilt og romantisk landskap som har hatt så stor betydning for både norsk og amerikansk kunst. 

Kunstnere representert i utstillingen:

  • Alf Arhur Rothstein
  • Alfred Stieglitz
  • Carleton E. Watkins
  • Cooper, Thomas Joshua
  • Dag Alveng
  • Dan Young
  • Diane Arbus
  • Ed Ruscha
  • Edward S. Curtis
  • Edward Weston
  • Eline Mugaas
  • Frederick I. Monsen
  • Geir Egil Bergjord
  • Geir M. Brungot
  • James Welling
  • Jamie Parslow
  • Jens Hauge
  • Jim Bengston
  • Johan Sandborg
  • Lee Friedlander
  • Lewis Baltz
  • Matta-Clark, Gordon
  • Mette Tronvoll
  • Patrick Huse
  • Per Berntsen
  • Robert Adams
  • Robert Robinson
  • Rune Johansen
  • Siggen Stinessen
  • Tom Martinsen
  • Tom Sandberg
  • Walker Evans
  • William Eggleston
  • Wilse, Anders Beer

Tips om tegn

CROSSROADS – fra Watkins til Wilse fra Wilse til Welling

Amerikansk og norsk kunstfoto står i et nært forhold til hverandre. Utstillingen Crossroads undersøker dette forholdet ved å vise en rekke norske, amerikanske og amerikansk-norske fotografers arbeider. Utstillingen tar utgangspunkt i den norske fotografen Anders Beer Wilses produksjon i Seattle før han begynte å fotografere i Norge. For Wilse ble hans mangeårige opphold i Seattle en korsvei. I utstillingen fungerer Wilses fotografier som veivisere inn i det norske og amerikanske landskapet.

Anders Beer Wilse (1865 – 1949) er kanskje Norges mest kjente fotograf. Før han begynte som fotograf i Norge i 1900, hadde han hatt en omfattende virksomhet i Seattle. Hans produksjon i USA og senere i Norge, er utgangspunktet for utstillingen. Den tar for seg hvordan Wilse plasserer seg i et skjæringspunkt mellom amerikansk og norsk fotografi. Dette skjæringspunktet karakteriseres av en pragmatisk tilnærming til fotografiet – gjennom dokumentasjon av natur og kultur – men også som en kilde til estetiske opplevelser.

Fotografier av kjente norske og amerikanske kunstnere forteller om en påfallende lik tilnærming til norsk og amerikansk kultur og kunst, til by og land og til sentrum og periferi.  De viser et nærmest religiøst forhold til naturen som et sted for mental og fysisk renselse. Samtidig blir landskapet et sted for estetiske opplevelser. I turisme blir den samme naturen utnyttet som grunnlag for nye næringer.

Utvalget av fotografer tar utgangspunkt i hvordan Wilse arbeidet da han var fotograf i Seattle. Han skildret et samfunn i skjæringspunktet mellom det å utvikle seg bort fra en økonomi basert på primærnæringer, mot et moderne industrisamfunn. Samtidig ble den opprinnelige urbefolkningen av indianere fordrevet.  I Wilses fotografier fra USA i 1890-årene, er disse samfunnsendringene dokumentert på en måte som viser at Wilse står i en amerikansk tradisjon fra den store naturfotografen Carleton Watkins frem til en postmodernist som James Welling. Det er en tradisjon som i like stor grad er opptatt av estetisk bildevirkning som ren dokumentasjon.

Wilses fotokunst peker videre mot postmodernismen.  Hans fotografi tilhører en tradisjon som oppfatter dokumentasjonen av motivet som en del av fotografiets vesen eller ontologi. Et manipulert fotografi blir ut fra dette en form for fusk med «virkeligheten».

Som arkiv betraktet er fotografisamlingene etter Wilse et omfattende og komplett materiale. Mange fotografer har arbeidet med å undersøke den underliggende struktur og en visuell grammatikk ut fra denne utforskingen. Utstillingen viser til slutt flere slike prosjekter. Blant dem fotografen James Wellings utforsking av tradisjoner for å dokumentere jernbaner. Wilse arbeidet i USA med denne type fotografering. Wellings fotografiske prosjekt over temaet eies av Høgskolen på Lillehammer, dit det kom som en del av kunstinnkjøpene i anledning OL på Lillehammer i 1994.

II

Fotografisk kunst beveget seg fra å imitere salongmaleriet på 1800-tallet til å bli en selvstendig kunstart tidlig på 1900-tallet. For å oppnå sin selvstendighet, måtte fotografiet dyrke de spesifikke fotografiske kvaliteter og ikke imitere maleriet. En mest mulig saklig og nøyaktig gjengivelse av motivene ble et ideal for fotografer fra tidig på 1900-tallet som videre utviklet seg til nærmest en norm for kunstnerisk fotografi. Alfred Stieglitz (1864-1946) representerer en slik forståelse av det kunstneriske fotografiet. Den saklige tilnærming til motivet har hatt stor virkning på norsk etterkrigsfotografi. Det gjelder både innenfor den sosialdokumentariske sjanger og i landskapsfotografi.

Den dokumentariske tilnærming til fotografiet ble hevet til et høyt kunstnerisk nivå av fotografen Walker Evans, som var den første fotograf som fikk en separatutstilling ved Museum of  Modern Art. I norsk fotografi har vi en rekke fotografer som har arbeidet i forlengelsen av dette. De tre norsk- amerikanerne Robert Robinson, Dan Young og Jamie Parslow er sentrale her.

III

Amerikansk og norsk landskapsfotografi har en felles tilnærming til natur der naturen blir en kilde til fornyelse, rekreasjon og meditasjon, og en naturressurs som kan foredles for å oppnå økonomisk vinning. Fotografer har funnet estetiske utfordringer i alle former for natur, ikke bare i det en har sett på som skjønn natur.

Fra 1960-årene kan vi snakke om en tilnærming til naturen fra kunstneres side, der det å skildre inngrep og endringer i landskapet som følge av urbanisering, blir et sentralt motiv. Flere av fotografiene i utstillingen skildrer dette som en ny hybrid av urbanitet og natur. Et sosialt landskap, der lite er berørt av menneskelige inngrep, selv om det ser aldri så vilt og naturlig ut. I amerikansk fotografi er denne holdning representert av blant andre Robert Adams, Lewis Baltz og Ed Ruscha. I norsk fotografi finner vi en hel generasjon fotografer med bakgrunn i 1970- 80-årene som dyrker denne formen for tilnærming til natur og fotografi.

Øivind Storm Bjerke

Kurator for utstillingen, professor ved IFIKK, UiO

Åpent hver dag fra kl 11.00 - 15.00