Christian Skredsvig

Her og på Eckersbergs malerskole fikk han grunnleggende tegneundervisning og knyttet livslange vennskap med kunstnerne som ble de fremste av hans generasjon, Eilif Peterssen, Erik Werenskiold, Gerhard Munthe og Theodor Kittelsen.

Etter knapt ett år i Kristiania døde Eckersberg og Skredsvig fortsatte utdannelsen i København. Han fikk logi hos landskapsmaleren Vilhelm Kyhn som lot ham delta i det såkalte ”Huleakademiet” i haven sin, der ledende danske kunstnere tegnet etter levende modell. Samtidig fikk han undervisning i perspektivklassen på Det Tekniske Institutt og etter hvert på Kunstakademiet. I likhet med Eckersberg la Kyhn stor vekt på studiereiser, og Skredsvig reiste både i Danmark og Norge om somrene.

I 1874 reiste Skredsvig 20 år gammel til Paris. Han skriver selv at det var en trist vinter. Våren 1875 sendte han inn et maleri til Salongen, og det ble refusert. Han reiste nå til München der de fleste norske kunstnerne befant seg. Skredsvig ble ikke elev ved kunstakademiet her. Nå bestemte han seg for å spesialisere seg som dyremaler, det vil si dyr- i- landskap- motiver. I de følgende 3 årene (1875-1878) oppholdt han seg i München, der han var elev av dyremaleren H. Zügel. Som sine tidligere lærere Eckersberg og Kyhn bearbeidet Skredsvig i atelieret i München studier han hadde foretatt på hjemreiser om sommeren. Hjemfart fra sæteren er hans første maleri i stort format. Målet var norske landskaper med dyr og staffasje av gjetere og seterjenter.

I 1879 reiste Skredsvig på ny til Paris der han mer eller mindre ble boende i fem år. Det ble studier på Léon Bonnats malerskole og studier av dyremaler E. v. Marcke de Lummen. Nå ble han, i likhet med kunstnerne i samtiden, opptatt av friluftsmaleriet og realismen. Han fikk Snekjøring ved Seinen antatt på Salongen i 1880, og i årene som fulgte fikk han antatt flere store bilde der. Skredsvig bodde og hadde atelier på Montmarte.

SNEKJØRING VED SEINEN, 1880

Sommeren 1880 tilbragte Skredsvig i Normandie. Et av resultatene var den store komposisjonen Une Ferme à Venoix , som ble belønnet med gullmedalje på Salongen i 1881.

Neste sommer var Skredsvig igjen i Normandie der han fullførte motivet Ballade . Samme høst malte han i Grez i Frankrike. Sykdom bragte ham som rekonvalesent til Sevilla i Spania hvor han malte sammen med den svenske maleren Ernst Josephson.

I 1882 giftet den 28 år gamle Skredsvig seg med den 19 år gamle Maggie Plathe. Med økonomisk støtte fra hennes velstående foreldre gikk bryllupsreisen til Roma, der de ble boende nesten ett halvt år. Her malte Skredsvig motivet Monte Aventino som han stilte ut på Salongen sammen med Oktobermorgen, Grez.

OKTOBERMORGEN, GREZ

I 1885 flyttet ekteparet hjem til Norge og bosatte seg på gården Fleskum i Bærum. Sommeren 1886 samlet kunstnervennene seg på gården, Werenskiold, Peterssen, Munthe, Kitty Kielland og Harriet Backer. Han selv, Kielland og Peterssen arbeidet mest med vannet som motiv, slik han hadde begynt i Roma. Skredsvigs store prosjekt denne Fleskum sommeren, en båt glidende over Dælivannet, fikk tittelen Sankthansaften .

I 1888 reiste ekteparet Skredsvig til Eggedal sammen med blant andre Harriet Backer og Gerhard Munthe. I motivet Idyll blir vi rykket tett inntil en stor figur av en mann som lar katten sin leke med skotuppen.

I årene 1887- 1889 fullførte Skredsvig hovedverk som Vinjes barndomshjem , Menneskenes Søn , Idyll og Seljefløyten . Vinteren 1891- 1892 bodde ekteparet Maggie og Christian Skredsvig sammen med Edvard Munch på den franske Rivieraen. Flere av maleriene som Skredsvig malte her kjennetegnes med en pastellaktig koloritt i dust aftenlys, sart turkis og delikat rød- rosa. Aften ved Rivieraen bærer preg av den fargesammensetningen.

På høstutstillingen i 1892 viste Skredsvig Aften på innsjøen . Gylne skyer sammen med 10 andre malerier med poetiske titler. Skredsvigs kone Maggie er fremstilt sittende i en båt på Dælivannet i skumringstimen.

I juni 1893, bodde Skredsvig på skysstasjonen i Sigdal. Her malte Skredsvig På villgress , basert på et barndomsminne.

I 1894 var separasjonen fra Maggie Plathe et faktum. Skredsvig mistet sine ressurser og det store atelieret på Fleskum. Nå flyttet han til Eggedal der han etter hvert kjøpte plassen ”Hagan” og bygget seg hus. I 1895 begynte han på motivet Ola Velland , som han skulle male i flere versjoner.

Etter endelig å ha fått innvilget skilsmisse kunne Skredsvig i 1898 gifte seg med den unge piken fra Eggedal, Beret Knudsdatter, som var hans kjæreste. De fikk fire barn. Hagan lå høyt oppe i dalsiden med vid utsikt mot fjellet Andersnatten og Sigdal. Skredsvig malte en rekke motiver fra landskapet omkring Hagan, motivet Jupsjøen forestiller et vann som han kjøpte både for å male og fiske i.

JUPSJØEN, 1904

Hamsuns diktning fra 1905 er et eksempel på en komposisjon som Skredsvig baserer på en litterær kilde. I tillegg malte han store religiøse motiver og rent dekorative utsmykninger som i Nationaltheatret. Utover på 1900-tallet utga Skredsvig flere bøker som kom i mange opplag. Han ble en populær formidler av norsk natur og folkeliv.

Christian Skredsvig døde i sitt hjem Hagan i 1924.

Einar Sørensen

Sjefskonservator

Publikasjonen Christian Skredsvig, Virkelighet og fortelling er å få kjøpt i museumsbutikken i Lychepaviljongen.