Carroll Dunham – retrospektiv tegneutstillling

Tegningene viser noe av det mest typiske med Dunhams kunst, nemlig at han bearbeider beslektede temaer og former, men at han i de ulike mediene undersøker hvert mediums materielle og stilistiske muligheter. Han har en usedvanlig følsomhet for visuelle og taktile forskjeller. Dette ses i tegningene i valg av ulike typer papir og tegneredskap, og ikke minst valg av stilistiske verktøy. Det veksler mellom tynne blyantstreker, kulepenn, kull, bløt og kraftig blyant, fettstift og tusj. Det skapes et samspill mellom ulike papirkvaliteter og den valgte tegneriske karakter som ses i selve figurene. Kunstneren søker å oppnå maksimalt energisk, visuell dialog med de grafiske særtrekkene og kvalitetene i det papirfelt scenene utspiller seg. 

Utstillingen er blitt til i et samarbeid der Åsmund Thorkildsen ved Drammens Museum og Carroll Dunham gjennom tre lengre arbeidsperioder i Dunhams tegnearkiv i New York City gjorde et utvalg som skulle være så representativt som mulig for disse 15 årenes arbeid med tegninger. Utstillingen er lagt opp kronologisk siden det dermed vises hvordan temaene har utviklet seg. Temaenes utvikling hos Dunham henger sammen med hvordan formene også utvikler seg. Det er ikke snakk om noe modernistisk, formalt ”fremskritt” i disse arbeidene. Dunham er skeptisk til hele ideen om fremskritt, så det som skjer i hans billedverden er en utvikling som forholder seg undersøkende til den kultur han lever i og dens sivilisatoriske forhistorie.

Det første tilskueren legger merke til i Dunhams tegninger er de hissige figurene eller agentene som agerer. Disse kommer ut av merkelige, hybride former som ser ut til å vokse frem fra en jordklodens ”ursuppe”. Allerede fra begynnelsen, med tegningene fra 1991, merkes et aggressivt, utfordrende og litt dystert preg. Det som i begynnelsen virker som ubestembare skikkelser, som det er uklart hvorvidt er bevisste vesener eller ikke utvikler seg etter hvert til vesener med klare menneskelige trekk (de mangler dog nesten alltid øyne) som neser, hår, armer, kjønnsorganer og etter hvert, klær. Figurene får etter hvert et stadig mer konsentrert aksjonsfelt og det som i noen bilder virker som umotivert sinne eller retningsløs aggresjon, blir i mange av bildene rette mot en annen skikkelse.

Til utstillingen gir Drammens Museum ut en bok, der utstillingens kurator, Åsmund Thorkildsen har tolket utviklingen i bildene i termer av en evolusjonsteori, og der aksjonsfeltet mot slutten virker mer og mer lokaliserbart, nemlig til den amerikanske scenen, jordbruksområdene og småbyene som var resultatet av at den jomfruelige marken vestover ble underlagt nybyggernes plog og våpen. På den ene siden viser altså disse tegningene interessekonflikter og motsetninger mellom menneske og menneske og mellom et mannlig og kvinnelig prinsipp. Etter hvert kan man vel til og med si mellom mann og kvinne. At disse tegningen blir laget akkurat i vår tid, blir i boken lagt frem som symptomatisk for de konflikter som finnes i det amerikanske samfunnet i dag – og også i andre vestlige samfunn. De vestlige landene har utviklet mange sider av samfunnet i en sivilisert, frigjort og positiv retning, med stor individuell frihet og godt fordelt velstand svært mange nyter godt av. Men det humanistiske håpet om at kunnskap, velferdsøkning og fornuft skulle skape et samfunn av fredelige og høflige medmennesker, har ikke alltid slått til. Mye av grunnen ligger antageligvis i at basiske drifter og uforløste spenninger fremdeles lurer under den velpleide overflaten og stadig er en utfordring for det humanistiske og demokratiske prosjekt. Sagt enkelt er Carroll Dunhams tegninger fra de siste 15 år en samtidens refleksjon over den forhistorie som har skapt akkurat det kompliserte sivilisasjonsstadiet vi nå befinner oss på. I motsetning til mye av den moderne og post-moderne kunstens hermetiske preg, er Dunhams bilder fylt av symboler og tegn som vi kan forstå, siden de er deler av det vestlige samfunns kulturelle fellesgods. Et nærstudium av utstillingens over 250 tegninger vil derfor kunne gi mange tips om hva som foregår, og det er en sjelden anledning for publikum til selv å gå på oppdagelsesferd i det natur- og kulturhistoriske drama som utspiller seg.   

Carroll Dunham er fra Hartford Connecticut og bor i dag i New York City. Han er utdannet ved Trinity College, Hartford Connecticut (1972). Han mottok i 2004 Showhegan Medal for Distinction in Painting. Han har vært representert av noen av verdens beste gallerier (Sonnabend Gallery, Metro Pictures og nå, Gladstone Gallery i New York). Han har holdt over 20 separatutstillinger både i USA og Europa siden debuten i 1981 og vært med på en rekke betydelige gruppeutstillinger siden 1978. I 2002 ble det arrangert en retrospektiv utstilling over hans malerier i New Museum of Contemporary Art i New York. Utstillingen i Drammens Museum er den første retrospektive utstillingen av hans små tegninger.

Carroll Dunham er bl.a. innkjøpt av Museum of Moderen Art i New York, Whitney Museum of Armerican Art i New York, Walker Art Center i Minneapolis, Brooklyn Museum of Art i New York, Art Institute of Chicago, Albertina Museum i Wien og Tate Gallery i London.

Carroll Dunham underviser ved Masterprogrammet innen maleri ved Yale University i New Haven, Connecticut og skriver om kunst for Artforum, New York.

Åsmund Thorkildsen
 

Museumsdirektør