Sparebankstiftelsen og museets formidling

Det var Sparebankstiftelsen som gjorde det mulig for museet å få på plass den fantastiske Drammens Museum Chandelier, skapt spesielt for vårt trapperom av den verdenskjente glasskunstneren Dale Chihuly. Det er Sparebankstiftelsen som i 2015 startet et langvarig samarbeid mellom Drammens Museum og Lillehammer Kunstmuseum om å bygge opp en enestående kvalitetssamling av amerikansk urbant fotografi fra midten av 1900-tallet. Og det er Sparebankstiftelsen som med en generøs støtte har gjort det mulig for Drammens Museum å bygge et helt nytt formidlingsrom som til daglig brukes i vårt omfattende skoleprogram og som danner den perfekte arena for kulturkvelder og foredrag.

Det store lyse rommet er utstyrt med alle tekniske hjelpemidler og samler rundt 100 voksne personer til foredrag. Vi har vært helt oppe i 140 stykker, men da var kapasiteten sprengt! Formidling er av den største betydning for et museum. Vi ser formidling til barn og unge og tilbud til de voksne i sammenheng. Målet med å ha et kvalitetstilbud til barn og unge er å hjelpe til med å bygge ned sosiale og mentale terskler og bidra til at barn og unge lettere opplever at de finner noe flott og lærerikt på museet, opplevelser og kunnskap de ikke kan tilegne seg på den måten andre steder. Derfor er det alltid workshop med egenaktivitet knyttet til omvisning og undervisning. Målet er å få så mange som mulig til å bli glade i museet sitt og etter hvert som de vokser opp vil ønske å komme tilbake og videreutvikle en interesse og mette et behov for kunst og kultur.

Men de som allerede er voksne har allerede et slikt behov som må dekkes på skikkelig måte. Det har vi lenge hatt en mistanke om, for vi ser at folk både kommer til utstillinger og studerer gjenstander og leser informasjonsark med stor interesse. Men at det skal komme mellom 70 og 140 på foredrag er allikevel noe som har gledet oss. Vi ser kunsten og kulturens gjenstander som ting som får sin mening og følelsesmessige virkning gjennom en bred åndshistorisk forståelse. Det var konseptkunstnerne på 1960-tallet som påpekte at den megetsigende tausheten som ofte vernet om de abstrakte maleriene i virkeligheten var en dekkoperasjon og at disse bildene «svømte i en sjø av ord» og derfor kunne snakkes om. Og sånn er det også med 1700-talls bygninger i stav og laft; slik er det med klassiske hageanlegg; slik er det  med utsøkte bymøbler fra 1800-talles borgerhjem og adelskapets glass; slik er det med bondekvinnenes tradisjonsbroderi og moderne design; slik er det med naturalistisk landskapsmaleri og slik er det med vår tids folkekunst, street art og graffiti.

Den ikke-materielle delen av kulturarven er nødvendig for å få en rik og dyp opplevelse av museets gjenstander. Derfor er vårt tilbud av foredrag til voksne knyttet til temaer som ikke nødvendigvis behøver å ha noe direkte med våre utstillinger og samlinger å gjøre, men som er temaer som er der i vår tids kultur og som det er nyttig å tenke over. Derfor har vi satset på temaer som selvfremstilling i kunst og digital ungdomskultur, spørsmålet om vi i dag har et skadelig natursyn og spørsmålet om hva identitet egentlig er for noe. Vi har hatt foredrag om den digitale revolusjon og hva den gjør med oss som mennesker og vi planlegger foredrag rundt temaer som narsissisme hos menn og kvinner, om folkekunstens forhold til moderne kunstpraksiser og om den lutherske reformasjonens betydning for kirkenes utsmykning og gudstjenesteform.

Vi prøver også å ta noe av brodden av de mest innfløkte kvalitetsvurderinger av bilder, og inspirert av kake- og kokkekonkurranser på TV, arrangerer vi kulturkvelder der tre personer med ulik, men kyndig, bakgrunn gir «Kunstkritikk på sparket» ved blindtester og med en uhøytidelig tilnærming. – Og alt dette setter Drammenspublikumet pris på. Så dette er noe vi kommer til å fortsette med.

Åsmund Thorkildsen

Museumsdirektør