Skolens kulturhistorie

Mange jobber i skolen, og alle har en mening om skolen, ikke minst skoleforskere, elev- og foreldrerepresentanter og politikere. På sett og vis er alle eksperter på skole. Og alle er enige i at skole er svært viktig og alle vil ha en god skole. Skolepolitikk er derfor en del av den grunnleggende verdidebatt i samfunnet, kanskje den mest grunnleggende. Skolen har vært gjenstand for ideologiske diskusjoner om funksjon, metode og mål, og skolehistorien er også historien om alle reformene og deres ønskede samfunnsvirkning.

Men skolen har også sin materielle kulturhistorie. Drammens Museum har nå overtatt de Norske skolehistoriske samlinger, som består av gjenstander og læremidler, fotografier og pedagogisk litteratur. Hvis det er sant som etnologene sier at vi former gjenstandene og gjenstandene former oss, så vil dette komme frem på Drammens Museum. De fysiske og visuelle læremidlene skal settes inn i sin åndshistoriske sammenheng. På den måten vil sammenhengen mellom læremidlene og skiftende tiders pedagogiske regime bli synlig i den permanent utstillingen Drammens Museum har begynt å planlegge etter å ha gått igjennom det store materialet, dokumentert det og ordnet det for forskning.

Læremidlene forteller i seg selv noe om pensum og metode. Pensumreformenes fagsammensetning, elevdisiplin og lærerautoritet, ble sammen med læremetodene og vurderingsformene de arenaer der de store ideologiske kampene ble – og blir – ført. Et museum kan selvfølgelig ikke ha noen mening i slike saker, men presentasjonen av samlingen og formidlingen av den vil vise til nettopp slike forhold og hvordan de preget og endret skolen fra ca. 1890 og utover 1900-tallet. Gjenstandsmaterialet viser hvor viktig naturvitenskapene, teknologi og industriproduksjon, heimstadlære, sløyd, håndarbeid, historie, språkopplæring og skriftforming var i begynnelsen av folkeskolens tid og gjennom store deler av 1900-tallet.

Samlingen viser modeller der mekaniske prinsipper og kjemiske sammensetninger blir demonstrert, kunstnerisk høyverdige plansjer om diverse temaer og mønsterark for håndskrift og sløydarbeid. Vi vil se hvordan verdier som fornuft, innsikt, praktisk kunnskap, dannelse og utvikling av personlig karakter og samarbeidsevne ble formidlet i skolen. Særlig bruken av fysiske gjenstander, bilder og håndskrift («skjønnskift»), blir viktig å huske i en tid hvor digitale lære- og hjelpemidler blir stadig mer utbredt og pennesplittene og skoleblekket kanskje for alltid er ute av klasserommene.

Hovedvekten vil ligge på den perioden der materialet er mest dekkende, og der relevansen til Drammensskolen er størst. Etter Folkeskoleloven av 1889, der enhetsskolen for alle norske barn ble lansert, startet en storstilt bygging av skoler i Drammen, en pågående prosess som er ført helt opp til våre dager. I skolens kulturhistorie er skolebygningen og dens omgivelser med skolegård, regnskur, skolehage og idrettsplass, av stor betydning. Skolens fysiske utforming er den gjenstand som tydeligst er formet av mennesker og som tydeligst har formet alle som har gått i den. Endringen av skolebygningene fra monumentale praktbygg til lave, utspredte paviljongskoler er resultatet av en dyptgående endring i hvordan samfunnet ønsket å forme barnas skolehverdag, en skolehverdag der autoritetsforholdet lærer-elev og hele det disiplinære regimet ble lagt om. – Det er slike ting den skolehistoriske utstillingen skal handle om.

Åsmund Thorkildsen

Museumsdirektør