Levende landskap.

Landskapet hadde ingen dominerende stilling i maleriet til de moderne kunstnerne i Europa i perioden mellom de to verdenskrigene, annet enn som en arena for mennesker og arkitektur. Men hos Thorvald Erichsen (1868-1939) blir det «rene» landskapet hans hovedbeskjeftigelse de siste 20 han lever.

Utstillingen som er kuratert av kunsthistoriker Per Bjarne Boym skaper en mulighet for å bli nærmere kjent med denne siden av Erichsens kunst. Og gir dermed materiale for en direkte konfrontasjon med de malerier som Rolfsen beskriver som «de minst utspekulerte, de mest umiddelbart henførte billeder i moderne norsk kunst». Er den sene Erichsens maleri utelukkende historisk interessante, eller er hans landskapsmaleri fortsatt levende kunst? Og i så fall, i hvilke retninger fører opplevelser, oppfatninger og beskrivelser av disse maleriene oss i dag?