Boklansering
Hvem er Holmsbu-Kristus? – En studie i bilder og billedtolkning
Filmet foredrag der forfatteren redegjør for noen av bokens hovedtemaer.
Boken består av tre deler, der hoveddelen prøver å gi et svar på spørsmålet i tittelen. Denne delen har overskriften «Kan vi noen gang skue Jesus i et tre? – En kunst- og kulturhistorisk analyse av Kristus-skikkelsen hos Henrik Sørensen». Andre del er en studie i billedteorien til språkfilosofen Ludwig Wittgenstein, og den har overskriften «Kan Ludwig Wittgenstein noen ganger skjule seg bak et tre?». Siste del har overskriften «Hva gjør Malevichs Sort firkant på hvit bunn til en grensepost i kunsthistorien?» De tre delene henger sammen.
I første del er det den siste store skissen til en altertavle med den unge, rødhårede, skjeggløse Kristus, som analyseres på grunnlag av flere store alterbilder Henrik Sørensen malte med en ung, rødhåret, skjeggløs Kristus. Den store altertavlen i Linkjöping domkirke (1934), alterbildet i Notodden kirke (1938) og altertavlen i Hamar domkirke (1954), danner bakgrunnen for analysen av den siste store skissen fra 1955-58, den vi kaller Holmsbu-Kristus. Grunnen til at vi har gitt dette bildet navnet Holmsbu-Kristus er at en del av det 6-delte maleriet – det panelet som viser hodet – i en årrekke har hengt i Holmsbu Billedgalleri. Henrik Sørensen kalte denne siste skikkelsen for «gutten». Og det er ikonografien – alle de visuelle tegnene – i dette maleriet som er hovedtema for bokens hoveddel. For å finne svar på spørsmålet om hvem denne Jesusgutten er, som skiller seg fra andre nordiske og britiske og kontinentale, rød- eller lyshårede Kristusskikkelser ved å være svært ung og være uten skjegg og med klar sidevind i håret, har forfatteren gjort dykk i norsk folkekunstradisjon og både nordisk førkristen religion og de gamle, gresk-romerske myteskikkelser, som Adonis og Balder. Bokens tolkning søker forbilder for Holmsbu-Kristus’ merkelapper og ikonografiske tegn andre steder enn i den tradisjonelle kirkekunstens Kristusskikkelser. Forfatteren undersøker i sitt tolkningsarbeid også formale trekk ved folkekunsten, Draumkvedet og tresymbolikken i tidligere tiders trosforestillinger, og særlig dette med guddommer som tok bolig i trær eller virket som treånder. Dette var et materiale som Henrik Sørensen var svært opptatt av. Argumentene i tolkningsforsøket er rikt illustrert.
De to andre delene er ikke tematisk knyttet til Henrik Sørensens langvarige arbeid med å finne en ny type for Kristus. Delen om Wittgenstein består av er en kritisk lesning av noen hovedtrekk i denne filosofens billedteori og hvordan han gjennom hele sitt virke arbeidet med problemer rundt meningsdannelse. Wittgenstein-delen knytter derimot direkte opp mot den metodiske og teoretiske utførelsen av Kristus-delen. Det samme kan sies om Malevich-delen, der forfatteren forsøker å tegne en grense for hvilke bilder som befinner seg helt i grensen for malte bilder det gir mening å diskutere som kunsthistoriske bidrag, og som dermed gjør det mulig og meningsfullt å diskutere dem som kunsthistoriske bilder. Kunsthistorie er navnet på den vitenskapelige disiplin der malte bilder SKRIVES inn i kunsthistorien. – Bokens tre deler er fagfellevurdert.