Det skjer på Marienlyst!
Det er mange valg som skal tas for å gjøre lystgården Marienlyst sentral i videreutviklingen av lokal identitet i Drammen. Skal vi gjenskape bestemte epoker i anleggets historie med vekt på personene som har bodd her fra 1770 og helt frem til Marienlyst ble museum? Kanskje? Eller kanskje ikke? Vi skal bevege oss fra faglige problemstillinger til tilgjengeliggjøring for alle! Vi skal ikke ekskludere, men inkludere publikum!
Velkommen inn i lystgården
I oktober inviterer vi publikum til å bli med inn i Marienlyst. Dette er en unik mulighet til å bli kjent med lystgården og få formidling i prosessen med å gjenåpne gården. Se kalender for hvilke dager og tidspunkt du kan få se innsiden av Marienlyst.
Foredrag
25. Oktober: Historien om Marienlyst ved tidligere sjefskonservator ved Drammens Museum Einar Sørensen
Foredrag om lystgårdens historie og herregårder i Drammen og omegn. Hvorfor er Marienlyst relevant for Drammen i dag?
Foredrag om hvordan hovedgården Strøm ble oppdelt til løkker og den litterære interessen for å etablere gårdsbruk utenfor byene. Sørensen tar også opp musealieringsprosessen bak Marienlyst, hva som skjedde i 1910 og senere. Hvilke problemstillinger har vært oversett? Kan noen av disse problemstillingene nå, være mulig å komme videre med?
Foredragsholder: Tidligere sjefskonservator ved Drammens Museum: Einar Sørensen.
Sted: Museets hovedbygning, konnerudgata 7. 3045 Drammem
Kokka: 18:00
29. November: Aktuell formidling av lystgården Marienlyst ved Nina E. Høye, konservator NMF og leder for Marienlystprosjektet
Relevant og aktuell formidling om by- og samfunnsutviklingen i Drammen gjennom lystgården Marienlyst
Etter å ha vært visningssted for Drammens Museums samlinger 1911-1928 og deretter herregårdsmuseum med stilhistoriske utstillinger og magasin for samlingene, skal lystgården Marienlyst gjennom en restaurerings- og revitaliseringsprosess. Dette gjelder både bygningene og interiørene. Vi skal også tenke nytt rundt hvordan vi kan aktualisere formidlingen for å gjøre Marienlyst relevant for publikum.
Foredragsholder: NMF konservator og leder for Marienlystprosjektet: Nina E. Høye.
Sted: Museets hovedbygning, Konnerudgata 7. 3045 Drammen
Klokka: 18:00
Digital formidling
Hva er en lystgård?
Marienlyst fremstår som en komplett lystgård fra 1770-tallet. Og hva er egentlig en lystgård?
I utgangspunktet ble disse anleggende oppført på landbrukseiendommer eller såkalte løkkeiendommer. De lå et stykke unna bysentrene, men ikke lenger unna at man kunne reise inn til byen hvis forretningene kallet.
Her kunne velstående byborgere trekke seg tilbake og forhåpentligvis ta seg noen øyeblikks frihet fra materielle sorger. Da ble skillet mellom det offentlige og private grunnleggende: Hvordan fremsto man i offentligheten og hvordan var man bak fasaden på fritiden? Gårdene ble hovedsakelig benyttet om sommeren, men flere ble etter hvert helårsboliger, noe som også var tilfellet for Marienlyst på begynnelsen av 1800-tallet. Navn på kjente lystgårder i Drammensområdet understreker imidlertid bruken i den sommerlige årstid: Frydenhaug, Sommerfryd og ikke minst Marienlyst.
Allerede de gamle romerne skilte mellom en villa urbana, som lå inne i byen, og en villa suburbana som lå unna byens ståk og larm. Her kunne de forene det det nyttige med det behagelige (delectare et prodesse), altså både landbruk og selskapelighet. Så her kan vi faktisk trekke linjen fra den italienske antikken helt frem til frem til Drammens lystgårdsanlegg.
Kombinasjonen av matauk og landliv i rimelig avstand fra byens trengsel var de færreste forunt. Man hadde også muligheten til å forlate et bysentrum i tilfelle pest og kolera. Dette understreker helt konkret forskjellen mellom de sosiale lag.
I et lystgårdsanlegg er vanligvis bygninger og hager tett knyttet sammen som i de mer fornemme herregårdsanleggene og slottene vi finner i Norge. Et godt eksempel på det siste er den nyrestaurerte parken som omgir lystslottet Oscarshall på Bygdøy. Denne ble riktignok anlagt som et romantisk hageanlegg med slyngede stier. Den historiske hagen mellom Østfløyen og lysthuset på Marienlyst har derimot et stramt aksialt preg Den ble opparbeidet på nytt i 2006-2008 etter grundige undersøkelser av tidligere strukturer av grusganger og beplantning. Det var for en stor del den samme hagehistoriske ekspertisen som bidro her som under arbeidet med parken på Oscarshall.
De malte veggtapetene i storstuen – Østfløyen Marienlyst
La deg inspirere av de malte veggtapetene i storstuen i den såkalte Østfløyen på Marienlyst. Rommet er kanskje det mest spennende i hele lystgårdsanlegget, rett og slett en liten kunsthistorisk skattekiste. Tapetene, som er fra slutten av 1770-tallet, ble gjenoppdaget i 1951 i forbindelse med restaureringsarbeider. Under hele 9 lag med papirtapeter og to lag med maling fant man dekorative billedfelter som sannsynligvis er malt av Johan Diderich von Dram (1725-1798).
Feltene er satt inn over marmorert brystpanel og viser et herskapelig liv i ute i det grønne. Her ser vi blant annet elegante damer som er engasjert i brettspill og en velkledd herre som spiller fløyte mens hans yndefulle ledsager blar i noter. Fornemme personer sitter rundt et oppdekket bord, og i to av scenene er vi også vitner til det som sannsynligvis er et vellykket og mindre vellykket frieri. Scenene er gjengitt med overgrodde, antikke ruiner i bakgrunnen som fungerer som en slags kulisse.
I ett av feltene poserer et feststemt ektepar. Dette kan være et dobbeltportrett av havnefogd og krigsråd Hans Thomas Weyer (1728-1790) og hans hustru Magdalena (ca 1732 – 1815) som ønsker sine gjester velkommen. Det var Weyer som oppførte Marienlyst slik vi kjenner det i dag, med en to etasjes hovedbygning og lavere sidefløyer. Anlegget sto ferdig ca 1780 og fikk navnet Weyersfryd etter eieren. Her kunne familien trekke seg tilbake og hengi seg til landlige aktiviteter et godt stykke unna bygården de eide på Strømsø. Som seg hør og bør i et lystgårdsanlegg, ble det også anlagt en park med et lite lysthus.
Marienlyst har hatt flere eiere opp gjennom historien, og det var da grosserer Hans Malling (1748-1816) og hans hustru Marie (1751-1820) overtok at anlegget fikk navnet Marienlyst som i dag er navnet på hele området.
Se også...
