Bygdekunsten på museum i byen

Med utgangspunkt i kirkeinteriører og hvordan bondesamfunnets hushold var en etter-levelse av Nattverden, kan vi se nydelige intarsiadekorerte bymøbler fra Drammen og hollandsk steintøy og ostindisk porselen, kommet til bygd og by over havna. Dette kan vi se side om side med rosemalte boller, kister, skap, broderte bunader og karveskurddekorerte mangletrær hentet ned fra bygdene i Numedal og Hallingdal.

Dette materialet ønsker vi å formidle i sammenheng med de bygninger og tun som bygdekulturens  bruks- og kunstgjenstander ble skapt for. Bygninger og gjenstander danner de fysiske og symbolske rammer rundt den tradisjonelle livsformen på landet. Fra sommeren 2016 vil det bli mulig å få innsyn i et par av husene og det skal holdes omvisninger. Det første spørsmål en som besøker Hallingtunet på Marienlyst vil stille seg, er: Hvorfor ligger dette bygdetunet her? Og svaret på spørsmålet er enkelt: For Hallingtunet er i likhet med friluftsmuseer i andre norske byer (f.eks. Folkemuseet i Oslo og Maihaugen på Lillehammer) et resultat av universitets- og museumsfolks interesse for den gamle norske kulturen som etter modernisering i form av mekanisering, effektivisering og fraflytning, var i ferd med å oppløses i annen halvdel av 1800-tallet. Friluftsmuseene i byen var altså del av en redningsaksjon, noe som ble beskrevet som at bygningene var i «reservat eller asyl på museet». Og det hadde mye å gjøre med å markere at Norge hadde en egen stolt kulturtradisjon uavhengig av Sverige og Danmark.

Hva er det Hallingtunet kan fortelle oss om den byggeskikken og livsformen som inntil endringene inntraff med full styrke antas å ha vært nærmest uforandret gjennom hundrevis av år? Hallingtunet er en konsentrert nytolkning av et åpent firkant-tun, noe som er typisk for Buskeruds dalfører. Tunet er fortettet, for bygningen lå langt mer spredt på bygda. Bygningene kommer heller ikke fra samme gård, men de viser ulike funksjonstyper, som stue, loft, bur, stall og badstue. De ulike bygningstypene og deres romplan og innredning forteller mye om livet på gården. Innredningen av stua- den såkalte husbunaden – har sin spesielle struktur som avspeiler autoritetsforhold i familien til daglig og ved gjestebud, som antas å gå helt tilbake til middelalderen. For eksempel hvordan høysetet (bare brukt av husbonden/verten) ved enden av langbordet var plassert på skrå overfor peisen. Torpostua – som altså blir tilgjengelig i sommersesongen fra 2016 – er rikt dekorert innvendig. Temaene er hentet fra Bibelhistorien, naturhistorien og kulturimpulser utenfra. Rikt dekorerte stuer er et uttrykk for gårdens status i bygda, men den gir også et godt innblikk i de verdier og forestillinger som ble ansett som viktig og styrende for livet på gården. Utsmykningen viser at de som bodde her så sitt liv som del av en større naturlig og åndelig helhet.

Vi ser på et slikt tun hvordan ulike funksjoner ble holdt adskilt. Behovet for å tørke korn, for å bevare fór og mat gjennom tradisjonelle konserveringsteknikker og å holde kuer adskilt fra hester o.s.v. Mye av dette kan leses rett ut av tunets organisering. På de mer omfangsrike tunene på bygda ble det dyrket korn og produsert gress også på området mellom husene. Gårdens organisering som en åpen firkant avspeiler bordets og rommets form, og etter hvert åkrenes rektangulære form. Dette kan ikke ses på et virtuelt bygdetun i byen, men betydningen av å skille mellom det ordnede livet på gården og den kaotiske og farlige utmarka, og det å holde seg inne med både underjordiske og overjordiske makter og guder, vil bli formidlet bl.a. ved å vise til arketypiske mønstre i broderi. Grunnverdien i bondesamfunnet var fruktbarhet og behov for beskyttelse, og de materielle strukturene på tunet og folkekunstens frodighet og stramhet uttrykker nettopp dette.

Den tradisjonelle byggeskikken i Norge utviklet seg gjennom århundrene til å bli byggekunst. Kombinasjonen av stav og laft fikk en storhetstid på 1700-tallet, selv om teknikkene går tilbake hundrevis av år. På Hallingtunet kan vi se utsøkte eksempler på slik byggekunst og vi kan bli kjent med ulike måter å telje stokkene på, ulike måter å forme laftehodene på og ellers se hvordan horisontale og vertikale bygningselementer, lett og tungt, åpent og lukket, spiller sammen til en kunstnerisk helhet. – Hallingtunet på Marienlyst er en rik kilde til kunnskap og opplevelse.

Åsmund Thorkildsen

Museumsdirektør