Austad Gård

Et herskapelig enetasjes anlegg ble bygget på en høy mur med hage nedenfor. Opplysninger i 1723 viser at det ble drevet hovedgårdsdrift på Austad. I 1730 ble Austad solgt til lagmann på Agdesiden, Christian Braunmann. Det ble satset på sagbruk og mølledrift. Etter hans død (1737) satt enken Kathrine Krefting på gården til sin død i 1771. Sønnen Christian Krefting d.y. som overtok i 1770, gikk snart konkurs. I 1779 kjøpte kjøpmann og skipsreder Peter Møller Klein Austad på auksjon. Også nå var den enken, Anne Cathrine Lohrmann, som drev gården. Hun døde i 1793. Datteren Kristine Marie Klein ble i 1784 gift med den rike Skienskjøpmann, Peder von Cappelen, som overtok Austad. De bodde på Strømsø, og Austad ble brukt som lystgård og avlsgård. I 1807 brente det gamle gårdsanlegget som var i meget falleferdig stand. Peder von Cappelen og frue oppførte de nåværende bygningene. De var fremtredende personer, og i 1814 gjestet kronprinsregenten, Christian Fredrik, deres nyinnredde landresidens Austad.

I 1842 ble Austad og tilliggende gods kjøpt av Cappelens arvinger av kjøpmann og skipsreder Hans Kiær. Hans Kiær og Cathrine Holst førte stort hus på Austad. Gården var i familiens eie til den siste private eier, Tom Kiær, måtte gi opp i 1928. Gårdens jorder var da utlagt som boligtomter. Ny eier var Skoger kommune, som forærte Austad til Drammens Museum da kommunen ble slått sammen med Drammen i 1964. I 1967 åpnet Austad som museum, med inventar og utstyr fra museets samlinger. Bygninger, hage og museumAv Austads gamle gårdsanlegg fra omkring 1700 gjenstår kjellerne. Det var et velutstyrt trefløyet hus i en etasje. Huset som kom opp etter brannen i 1807, ble lagt på de tidligere kjellerne. Det er en stram klassisistisk bygning med glatt bordkledning som imiterer pusset mur, og en søylerisalitt med tempelgavl i «palladiansk» stil. Søylene er jerntrommer som er støpt på Eidsfoss jernverk. Under byggingen av huset deltok svenske krigsfanger. Hagen ble utvidet til en stor park, som fortsatt er bevart. Huset utgjør en av de flotteste private residensbygninger i «moderne» stil i Norge i første del av 1800-årene. Kjøkkenet er i kjelleretasjen. Huset står relativt intakt fra tiden det ble bygd, med unntak av et nytt inngangsparti i «nybarokk» stil, tegnet av arkitekt Loretz Harboe Ree i 1918. Uthusanlegget, som lå i en stor åpen hesteskoform, brente under krigen.