Den japanske haven
Den japanske haven ble anlagt i 2013 og er åpen hver dag og følger museets åpningstider. Besøkende kan følge hvordan landskapet endrer seg ved de skiftende årstidene.
Museet ønsker med dette å sette et samtidspreg på museumsparken. En japansk have er det naturlige valg sett i sammenheng med samtidens nymodernisme i arkitekturen og dennes videreføring av japansk enkelhet og eleganse.
Haven er et sted for kunstopplevelse og kontemplasjon. Den inneholder en åpen utsiktsveranda der publikum kan sitte under tak, og oppleve de forskjellige kvalitetene som oppstår ved skiftende årstider. Subtil belysning gjør den attraktiv for publikum også i mørketiden.
Se også...
DRAMMEN KUNSTFORENING 2019: Spennende kunstsamarbeid
Far og datter utforsker ulike nivåer av tilstedeværelse
De mange måter å gå på…
Vi er så heldige i Drammen at vi har et enestående kulturminne som brukes av byens befolkning nesten 150 år etter at det ble anlagt. En gruppe fremsynte borgere så potensialet som lå i Bragernesåsen.
MUSEET 2018
Lørdag 2. juni lanserte vi 4. utgave av magasinet MUSEET – i år med 4 siders ekstra lesestoff.
Hvordan ser 1900-tallet ut?
Det er selvfølgelig et håpløst spørsmål å besvare, hvordan et helt århundre ser ut. Ogdet må også spørres, når begynte egentlig 1900-tallet og når slutter det?
En Insiders utvalg!
Drammens Museum har vært museum siden 1908, og vi sier gjerne at vi har ca. 50 000 gjenstander i samlingen vår. I samlingen har vi «enere» innenfor sin sjanger, som pokaler fra Nøstetangen, sølvgjenstander fra kjente sølvsmeder i Drammen, rosemalte gjenstander av Herbrand Sata, tekstiler vevet av Frida Hansen og malerier av J.C. Dahl.
Populær foredragsserie om begrepet identitet
Hva legger vi i begrepet identitet? I en serie foredrag har vi invitert forskere innen ulike fagområder om å dele sin kunnskap med oss og publikum på våre Kulturkvelder med utgangspunkt i begrepet identitet.
Syklisk tid på Hallingtunet
Vi synes vi får stadig mindre tid, og føler stadig større behov for å ordne den lille tiden vi har. Vi har kalendere, med dato for hver dag i året, og uker og måneder med navn i bestemt rekkefølge. En platekalender har en vårside og en høstside; den 30. juni snur vi kalenderen, og når året er omme, kaster vi den: Året er gått, vi er ferdige med det, og det kommer aldri igjen.