.

Ove Harder Finseth
i Nøstetangenrommet

12. mars – 30. mai 2010

Tekstilkunsten er mediumsspesifikk. Den kjennetegnes av sine tøyelige materialer og diverse håndverksteknikker utviklet spesielt ut fra materialenes krav og brukens behov. Tekstiler brukes til å dekke, til å bekle og til å pryde. Den kunstneriske bruken av tekstil i nyere tid går i flere retninger, i retning av mote, billedvev, og som brukt i skulpturer og installasjoner. Ove Harder Finseth (f.1965) er motedesigner, skredder og skulptør. De dekorative korsettene han viser i en spesialkomponert installasjon i Nøstetangenrommet består av korsetter som kan brukes, men som her presenteres til betraktning, midlertidig løsrevet fra bruksfunksjon, men ikke frakoblet motens og den feminine skjønnhetens fenomenologi.

Korsettene henges fra taket og vi ser at formen på objektet kan betraktes som en abstrakt form, men den røper ganske raskt at den er formet som et skall rundt en kvinnekropps byste og midje. Tekstilens forhold til kroppene – og i vår vestlige kultur er det særlig snakk om kvinnekroppene – ble allerede i antikken et viktig tema. Graden av utvikling fra gresk arkaisk til høyklassisk stil kan leses i hvor ledig skulptørene greide å fremstille en tredimensjonal kvinnekropp og hvor naturtro kjolenes tynne stoff faller i folder over og synliggjør den perfekte kroppen som bærer den. Utviklingen gikk fra stive, frontale skikkelser og geometrisk innrissede tekstilplagg til frodige kropper med slørlette stoffer som viser bevegelse i lemmer og luft. I Parthenonskulpturene slik de i dag kan betraktes i British Museum i London, ses dette i fullendt form. Den perfekte rapport mellom kvinnekropp og tekstil blir forbilledlig for vårt formideal, et vedvarende mål på skjønnhet.

Denne forbindelsen – mellom kvinnelig kroppsskjønnhet og tekstilens uttrykksmuligheter – forsetter frem til i dag og utgjør selve grunntemaet i Finseths prydkorsetter. Kunstferdig formgitte og dekorerte plagg er noen av de mest intime gjenstander som kan tenkes. Prydplagg er sensuelle symboler, og effektive signaler i det flørtende samspill mellom kjønnene, og ikke minst, et viktig signal i samspillet innen kjønnet. For blikket det vakre plagget en kvinne begjærer er myntet på er like mye andre kvinners som menns. Dette er ikke brusing med fjærene i dyrenes brunstige spill, men et sofistikert og dannet signalsystem som virker i full offentlighet.  

Ove Harder Finseth arbeider innen det som tradisjonelt kalles den feminine sfære. Hans følsomhet stammer fra Rokokkoen, men kanskje særlig fra La Belle Epoche, fra den periode rundt 1900 som feiret feminin ynde og skjønnhet i en grad historien aldri har sett maken til.  Han har et usedvanlig talent for ornamentikk og han skaper overdådig og blendende vakker dekorasjon på tekstile flater formet etter linjer og buer i kvinnekroppen. Ornamentene og den broderte, tredimensjonale dekoren slynger seg på jugendvis opp langs siden av plagget, som Kalablomsten på en glassvase eller de edelstenbelagte metallslyngene eller blomsterkransene som kjærtegner kvinnekroppen i et maleri av Gustav Klimt. Dekoren vi kan se på korsettene, i form av paljetter, krystaller, metalltråd, blomster eller fjær, er beveget av og topper den kvinnelige skjønnhet. De spiller rollen som sublimerte erogene soner.   

Ove Harder Finseth er en kunstner som er tro mot sitt medium og sitt metier. Stoffene og det funklende strasset er hans malerkasse og palett. Saksen og nålen hans pensler.
En feiring av verdens skjønnhet og overflod har lenge vært en av kunstens ærerike tradisjoner. De fleste samtidskunstnere i dag vier ikke den visuelle skjønnheten særlig stor oppmerksomhet. Disse praktstykkene blir en motvekt mot dette. De blir også et alternativ til - og noe annet enn - popmote, teknomote, street fashion, causal wear, shabby chic, Marimekko, Unisex eller Rødstrømpehabitt. Dette er tekstilkunst som retter seg inn mot premiere, fernissage og fest.

Det flotte med Nøstetangenrommet er nettopp at det står – blant mye annet – som et reservoar, for ikke å si et reservat - der den sensuelle, erogene skjønnhet får lov til å være seg selv. Denne utstillingen viser hvordan det sene 1700-tallets elegante formfølelse og dekor – i glass, sølv og fajanse - ennå kan finne tilsvar i et særegent og høyst originalt uttrykk. Bevegelsene i 1700-tallsdekoren har en nerve som fremdeles er virksom og den griper etter og fanges opp av de unikt komponerte korsettene på denne utstillingen. Hver skulptur er enestående, hver med sin koloritt og dekor, og der de ulike elementene hever hverandre til én, samlet gestalt.

*


Ove Harder Finseth har hovedfag fra Statens håndverks- og industriskole (1997) og diplom fra Ecole Chambre Syndicale de Couture i Paris (1993). Han har praktisert hos Christian Lacroix i Paris og vært ansatt hos Kjell Torheim i Oslo. Siden 1998 har han hatt eget atelier på Grünerløkka i Oslo. Finseth arbeider med kolleksjoner til visninger og utstillinger og bestillingsverk til enkeltkunder. Han kreerte brudekjolen til HKH Kronprinsesse Mette-Marit i 2001.

Ove Harder Finseth har deltatt på en rekke utstillinger og hans arbeider er innkjøpt av bl.a. Kunstindustrimuseet i Oslo og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Trondheim, og han har mottatt flere priser, bl.a. Oslo bys kulturpris, 1. pris Comité Colbert for Givenchy i Paris, Fashion Award, årets Designer 2000 og Fashion Award, Årets Fagpris 2010.