"Tingene forteller" er navnet på programmet knyttet til utstillingen "Gjenstander for livet" og "Glimmer og gavn" på Drammens Museum. Her er det gjenstander fra det gamle bondesamfunnet; som brudekister, mangletre, folkedrakter og ølboller og mer luksuriøse gjenstander fra byborgerne som porselensservise, silkeskjoler, sølvtannbørste og strutsefjær i hatten. Alle disse gjenstandene kan si noe om hvordan folk levde før i tiden. Tingene ble ofte gitt i anledninger som dåp, konfirmasjon og bryllup og gikk gjerne i arv. Mange av gjenstandene på utstillingen har dekorasjoner og inskripsjoner, blant annet monogram. 

Hvilket forhold har vi til ting vi eier i dag? Har du noen gang arvet noe spesielt? Hva forteller f.eks klær, sko, "duppedingser" og smykker om hvem du er, eller forsøker å fremstå som? 

I verkstedet skal elevene jobbe med sitt eget monogram som tilslutt skal bli til en button. 

Kontaktperson

Maria Ianke 48957543 formidling@drammens.museum.no

Orienteringsmøte for lærere: utgår på kjente program

Praktisk informasjon

For hvem: 7. trinn

Varighet: 1 t 30 min

Metode: dialog, kreativt verksted

Buss: Brandtsgård buss A/S, 934 98 678. Buss er bestilt. Den henter elevene på skolen 20 minutter før programmet starter, unntatt for Danvik, Brandengen og Gulskogen.

Museumspedagogen møter dere ved inngangen til museumsbygningen. Dere trenger ikke ta med sekker. Museet står for alt materiell.

Det pedagogiske opplegget

Opplegget er todelt. Første del er omvisning i utstillingen basert på dialog. "Tingene forteller" er navnet på programmet knyttet til utstillingen "Gjenstander for livet" på Drammens Museum. Utstillingen består av gjenstander vesentlig fra ca år1650-1880. Gjenstandene rommer viktige fortellinger og viser til ulike kulturer i samfunnet. Vi møter bøndene på bygda og storborgerne i byen ("Glimmer og gavn" utstillingen) med kirken som felles overhode. I kirkerommet er det gjenstander knyttet til de viktige begivenheter som dåp, konfirmasjon, forlovelse, bryllup og gravferd. Bondens håndlagde gjenstander i tre, omhyggelig utskåret og vakkert rosemalt, står i kontrast til byborgerens mange importerte gjenstander i glass og porselen. Her finner man ting som hadde en bruksverdi, men som samtidig kunne fortelle en historie og si en hel del om eierens sosiale status og plass i samfunnet. De inneholdt koder, tegn og symboler, som en slags signatur på dens eier.

Elevene er med på å sammenligne utvalgte gjenstander som representerer fortellinger fra to ulike kulturer, by og land på 1800-tallet. Andre del er workshop. Her skal elevene lage sin egen "button" med sine initialer på, slik som man før også preget tingene med initialer. Initialene skal settes sammen til et monogram. Til slutt får elevene sin egen button med hjem.

Forankring i Kunnskapsløftet

Målet er at elevene skal bli kjent med den norske landsbygdas bondekultur og byens storborgerskap 250 år tilbake i tid. Hva kan en gjenstand fortelle om sin eier og om samfunnet?
Elevene lærer om bruk av ulike materialer og mønster/dekor på bla.møbler, klær og bruksgjenstander.
Etter 5.-7. trinn:

Historie  
Skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i.
Utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar

Samfunnskunnskap  
Samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein visuell presentasjon av dei.

Kunst og håndverk  
Bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid.
Sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder.

RLE  
Forklare kristen tidsregning og kirkeårets gang, beskrive kristne høytider og sentrale ritualer.

Forarbeid

Oppgave 1: " Tradisjoner"
Spør dine foreldre/foresatte om dere har ting/gjenstander som har gått i arv gjennom flere generasjoner, eller som kanskje er arvet for første gang.
Gjenstander kan være for eksempel smykker, klær (folkedrakter, bunader, brudekjoler, dresser), duker, tepper, møbler, serviser, bestikk, malerier/kunst/kunsthåndverk, ur/klokke m.fl.

Kan disse tingene fortelle noe om dens eier, hvor den kommer fra og hvilken betydning den har eller har hatt?
Har dere gjenstander som symboliserer noe mer enn bare å være en bruksgjenstand?
Kan tingen fortelle en historie, hvor den kommer fra eller ble laget, og til hvilket formål?
Er det tradisjon i din familie å gi helt spesielle, tradisjonelle gaver til f.eks fødselsgaver, dåp, konfirmasjon, bryllup, og lignende begivenheter?
 

Ekstra oppgave:
Lag en digital fortelling om en gammel eller ny gjenstand du finner hjemme. Skriv en stil/historie som beskriver eieren til gjenstanden og lag en PP eller film i f.eks Moviemaker!
Kanskje dette kan legges ut på skolens/museets hjemmeside i tilknytning til "Tingene forteller?" Tips til presentasjon kan dere finne på http://digitaltmuseum.no/

Oppgave 2: " Ting som meg "
Du trenger: en skoeske og diverse ukeblader.
Finn bilder i ukeblader som kan fortelle noe om deg!
Eksempler:
Farger, interesser og hobbyer som sport, speider, musikk, kjæledyr,
klær, hår, sko, årstider, natur m.m.
Ditt drømmested, favorittmat og drikke!
Egenskaper: modig, romantisk, tøff, positiv, sur, hissig, ivrig, sporty, kul m.m
Riv eller klipp ut bildene og lim dem inn på eskens og lokkets innside som en collage.

Oppgave 3: dekorer esken "Ting som meg"
Nå skal du etter inspirasjon fra "Tingene fortellerbesøket" på Drammens Museum dekorere utsiden av skoesken din med mønster og skrive navnet ditt, dato og årstall.
Er esken din ensfarget, kan du straks begynne å male/tusje på den. Dersom den har mye skrift og trykk, kan du jo først male den i en farge og så male dekor og navn når grunnfargen er tørket. Eller du kan lime ferdig dekorerte ark på alle eskens sider og lokk.

 

Margit Hjukse Her er innholdet i en middeladerballade som forteller om hvordan det kan gå om man ikke hører på sine foreldre.

På Hjukse levde det for noen hundre år siden en mann som hette Thor. Han var veldig rik, men hadde bare en eneste datter, hun hette Margit. Hun var litt bortskjemt, og derfor sta.
En søndag ville hun gå alene til Sauar kirke. Faren var imot dette, for det var utrygt å gå gjennom de store skogene. Men Margit var ikke til å rikke. Faren fulgte henne over vannet, så gikk hun videre aleine. Det var vanskelig å finne frem, og før hun kom til Klevar, hadde hun gått seg bort. Hun gikk hele dagen, og om kvelden stod hun foran et fjell mellom Heddal og Bø som er kalt Tårefjell.
Mens hun står der og gråter, åpner fjellet seg, og hun står plutselig inne i et pent hus - likeså pent som de hun hadde hørt om i eventyret. En gammel hvitskjegget kar kommer mot henne med et gyllent horn og et sølvkrus. Han slår vin i kruset og byr Margit å drikke. Margit er både trøtt og tørst, hun tar imot og drikker. Da sovner hun, og når hun våkner, er hun ikke seg selv lenger. Hun er fortryllet og har ingen fri vilje lenger. Bergkongen ville ha henne til kone, og Margit kan ikke si nei. Det blir gjort i stand til bryllup,13 jenter skal gre håret og pynte henne til brud med all den stas bergekongen eier. Staselig var hun i rød stakk, brodert hvit skjorte med vide ermer og svære søljer, sølvbelte og krone. Brudgommen er også staselig, og paret er omgitt av brudepiker.
Men Margit er ikke lykkelig. Hun tenker på hjemmet sitt, på far, og mor som alt er død, og lengter tilbake. Ofte når hun sitter med håndteinen sin og spinner garn, hører hun lokketoner langt bortefra. Det er Bøherands kirkeklokker som ringer til messe. Da hun hadde vært i fjellet i ni år, hadde hun seks barn, tre jenter og tre gutter, og hun følte seg hjemme i fjellet. Men en dag lyder fra Bøkirka når inn til henne, tar lengselen henne slik at hun går til Bergekongen og ber om å få besøke faren sin. Det var ikke lett, men til slutt får hun lov mot å love å være tilbake til kvelden.
Med merkelige følelser står hun på Hjuksetunet. Faren tar imot henne med både glede og redsel. Det er 14 år siden hun ble borte, og alle regnet med at hun var død. Hun blir bedt inn og tar plass i morens stol. Og så fortalte hun hvordan det gikk med henne og hva hun hadde opplevd. Men tiden går fort. Snart står Bergekongen i stua, streng og hard. "Nå, kommer du ikke hjem igjen til barna i kveld?" Margit har ingen vilje til å stå imot: "Så farvel da alle i mitt hjem! Nå kommer jeg aldri mer tilbake."
Margit blir i berget hele sitt liv, men når hun skal dø, ber hun om å bli gravlagt i vigsla jord. Bergekongen kommer til presten i Bø og ber om dette. Presten blir redd, men svarer: "Jeg må tro at kona di må være dattera selveste Thor Hjukse, hun ble borte for mange år siden, fordi hun ikke ville følge de rådene faren gav henne. Stakkar! Hun må følge det som står i den hellige boka: Et øye som spotter/håner sin far og ikke lyder sin mor, skal ravnene ved bekken hakke ut og ørneungene spise opp." Hun har levd som en hedning, og hun er død i berget som en hedning, derfor må hun også bli begravd som en hedning, og jeg kan ikke oppfylle din bønn."

Og her er teksten til deler av selve middelalderballaden som Gåte har laget en rocka versjon av :
Margit Hjukse lyrics

Hjukse den stoltast gard i Sauherad var,
- Tidi fell meg long'e,
Stolt Margit var dott'ri oppå den gård,
- Det er eg som ber sorgji så tronge.

Stolt Margit ho reidde seg til kyrkja å gå,
Så tok ho den vegjen til bergjet der låg

Som ho kom fram ved bergevegg,
Kom Bergjekongjen med det lange, kvite skjegg

Så skjenkte han i av den klårasta vin,
"Drikk utor di, allerkjærasten min!"

Så var ho i bergjet åri dei ni
Og ho fødde søner og døtter tri

Stolt Margit ho tala til Bergjekongen så
"Må eg få lov til min fader å gå?"

"Ja, du må få lov til din fader å sjå
Men du må kje vere borte hot ein time hell två"

"Eg meiner det er Margit, eg hadde så kjær
Å kjære mi dotter, å er du no der!"

Men då kom Bergjekongen snøgt som ein eld
"Å kjem du kje heim at til borni i kveld?"

"Fare no vel då alle i min heim
no kjem eg aldri til dikkon meir"

 

Her er linken til Gåte sin versjon:
http://www.youtube.com/watch?v=nzkCGfy9QtI

Den Kulturelle Skolesekken Drammens Museum vår 2020

Kjøreplan Tingene forteller 7.trinn Drammen

Kontaktperson: Maria Ianke. formidling@drammens.museum.no
tlf 48957543


Brandsgård buss AS: 934 98 678

Oppsatt tid gjelder ankomst og avreise Drammens Museum. Buss henter elevene på skolen 20 min før.

Sist oppdatert 06.08.19 HSJ

Tirs 21. jan
0900 - 1030 Vestbygda (20)
1130 - 1300 Vestbygda (20)

Ons 22. jan
0900 - 1030 Øren (26)
1030 - 1200 Øren (26)
1200 - 1330 Øren (26)

Tors 23. jan
0900 - 1030 Bragernes (22)
1130 - 1300 Bragernes (23)

Man 27. jan
0900 - 1030 Hallermoen (20)
1130 - 1300 Hallermoen (20)

Tirs 28. jan
0900 - 1030 Hallermoen (20)
1130 - 1300 Fjell Velkomstklassen (5-7.trinn)

Ons 29. jan
0900 - 1030 Fjell (24)
1030 - 1200 Fjell (23)
1200 - 1330 Fjell (23)

Tors 30. jan
0900 - 1030 Aronsløkka (27)
1130 - 1300 Aronsløkka (27)

Man 3. feb
0900 - 1030 Rødskog (23)
1130 - 1300 Heltberg (18) (5.-7.trinn) IKKE BUSS

Tirs 4. feb
0900 - 1030 Gulskogen (28) IKKE BUSS
1130 - 1300 Gulskogen (28) IKKE BUSS

Ons 5. feb
0900 - 1030 Danvik (29) IKKE BUSS
1130 - 1300 Danvik (29) IKKE BUSS

Tors 6. feb
0900 - 1030 Montessori (22) (5-7.trinn) IKKE BUSS
1130 - 1300 Frydenhaug Avtale med bussen

Man 10. feb
0900 - 1030 Konnerud (18)
1130 - 1300 Konnerud (19)

Tir 11. feb
0900 - 1030 Skoger (24)
1130 – 1300 Konnerud (19)

Ons 12.feb
0900 - 1030 Åskollen (24)
1030 - 1200 Åskollen (25)
1200 - 1330 Åskollen (25)

Tors 13. febr
0900 - 1030 Brandengen (20) IKKE BUSS
1030 - 1200 Brandengen (20) IKKE BUSS
1200 - 1330 Brandengen (21) IKKE BUSS

Man 17. febr
0900 - 1030 Åssiden (24)
1130 - 1300 Åssiden (25)